Ordliste

nn Hjå legen   »   ha A wurin likita

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [hamsin da bakwai]

A wurin likita

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hausa Spel Meir
Eg har time hjå legen. I-a--a---ƙ--ari- -i-it--i. I__ d_ a________ l________ I-a d- a-ƙ-w-r-n l-k-t-c-. -------------------------- Ina da alƙawarin likitoci. 0
Eg har time klokka ti. I-a d--a--awari-karf- gom-. I__ d_ a_______ k____ g____ I-a d- a-ƙ-w-r- k-r-e g-m-. --------------------------- Ina da alƙawari karfe goma. 0
Kva er namnet ditt? Me-e-- sunn-n k-? M_____ s_____ k__ M-n-n- s-n-a- k-? ----------------- Menene sunnan ku? 0
Set deg på venterommet, er du snill. D-----an -a ---auna-a-c--i-----i---ir-. D_ f____ z_ a z____ a c____ d____ j____ D- f-t-n z- a z-u-a a c-k-n d-k-n j-r-. --------------------------------------- Da fatan za a zauna a cikin dakin jira. 0
Legen kjem snart. L-ki-an-zai--- nan-b- -- -im-wa-ba. L______ z__ z_ n__ b_ d_ j_____ b__ L-k-t-n z-i z- n-n b- d- j-m-w- b-. ----------------------------------- Likitan zai zo nan ba da jimawa ba. 0
Kvar er du forsikra? Ina i-sh--a? I__ i_______ I-a i-s-o-a- ------------ Ina inshora? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Me-za- iy- -i-m--a? M_ z__ i__ y_ m____ M- z-n i-a y- m-k-? ------------------- Me zan iya yi maka? 0
Har du smerter? K--- -- ---i? K___ d_ z____ K-n- d- z-f-? ------------- Kuna da zafi? 0
Kvar gjer det vondt? A-i---y-k------? A i__ y___ c____ A i-a y-k- c-w-? ---------------- A ina yake ciwo? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. K--l-m in--fa-a d--ciwon--ay-. K_____ i__ f___ d_ c____ b____ K-l-u- i-a f-m- d- c-w-n b-y-. ------------------------------ Kullum ina fama da ciwon baya. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. S-u da -awa---a --ma ---c-won ---. S__ d_ y___ i__ f___ d_ c____ k___ S-u d- y-w- i-a f-m- d- c-w-n k-i- ---------------------------------- Sau da yawa ina fama da ciwon kai. 0
Eg har av og til vondt i magen. Wa-i --kac- i-- -a-a-d- --wo- ---i. W___ l_____ i__ f___ d_ c____ c____ W-n- l-k-c- i-a f-m- d- c-w-n c-k-. ----------------------------------- Wani lokaci ina fama da ciwon ciki. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? B------m-----de -igar! B___ s____ b___ r_____ B-d- s-m-, b-d- r-g-r- ---------------------- Bude sama, bude rigar! 0
Legg deg på benken, er du snill. Da ---a---a-a---a-ta-a -a- f---! D_ f____ z_ a k_____ a k__ f____ D- f-t-n z- a k-a-t- a k-n f-l-! -------------------------------- Da fatan za a kwanta a kan falo! 0
Blodtrykket er i orden. H--an-ji-i --na -a k--u. H____ j___ y___ d_ k____ H-w-n j-n- y-n- d- k-a-. ------------------------ Hawan jini yana da kyau. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. Zan -i -iki--l-u--. Z__ y_ m___ a______ Z-n y- m-k- a-l-r-. ------------------- Zan yi miki allura. 0
Eg gjev deg tablettar. Zan--a-a ----oyi. Z__ b___ k_______ Z-n b-k- k-a-o-i- ----------------- Zan baka kwayoyi. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Zan -a-ku ta-a-da- --g--i do--k-nt-n-m-gan-. Z__ b_ k_ t_______ m_____ d__ k_____ m______ Z-n b- k- t-k-r-a- m-g-n- d-n k-n-i- m-g-n-. -------------------------------------------- Zan ba ku takardar magani don kantin magani. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!