Ordliste

nn Hjå legen   »   fi Lääkärillä

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [viisikymmentäseitsemän]

Lääkärillä

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
Eg har time hjå legen. Minull- o---ik- ----ä-il--. M______ o_ a___ l__________ M-n-l-a o- a-k- l-ä-ä-i-l-. --------------------------- Minulla on aika lääkärille. 0
Eg har time klokka ti. Aik-ni -- --mme--l--. A_____ o_ k__________ A-k-n- o- k-m-e-e-t-. --------------------- Aikani on kymmeneltä. 0
Kva er namnet ditt? Mikä--- -im----? M___ o_ n_______ M-k- o- n-m-n-e- ---------------- Mikä on nimenne? 0
Set deg på venterommet, er du snill. K------ist-m-an-od-tu-huoneesee-. K_____ i_______ o________________ K-y-ä- i-t-m-a- o-o-u-h-o-e-s-e-. --------------------------------- Käykää istumaan odotushuoneeseen. 0
Legen kjem snart. L-ä-äri---lee -oh-a. L______ t____ k_____ L-ä-ä-i t-l-e k-h-a- -------------------- Lääkäri tulee kohta. 0
Kvar er du forsikra? M---ä -l-tte va--u-e-t-? M____ o_____ v__________ M-s-ä o-e-t- v-k-u-e-t-? ------------------------ Missä olette vakuutettu? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Mite- ---- -al----a t--t-? M____ v___ p_______ t_____ M-t-n v-i- p-l-e-l- t-i-ä- -------------------------- Miten voin palvella teitä? 0
Har du smerter? O----t---lä --pu--? O___ t_____ k______ O-k- t-i-l- k-p-j-? ------------------- Onko teillä kipuja? 0
Kvar gjer det vondt? M---n -ei-- k-s-ee? M____ t____ k______ M-h-n t-i-ä k-s-e-? ------------------- Mihin teitä koskee? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. Mi----a -- ai----elkä-ipu--. M______ o_ a___ s___________ M-n-l-a o- a-n- s-l-ä-i-u-a- ---------------------------- Minulla on aina selkäkipuja. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. M-n--l- on-use-n-p---s--k--. M______ o_ u____ p__________ M-n-l-a o- u-e-n p-ä-s-r-y-. ---------------------------- Minulla on usein päänsärkyä. 0
Eg har av og til vondt i magen. Mi-ul----- j---us -at-----u-a. M______ o_ j_____ v___________ M-n-l-a o- j-s-u- v-t-a-i-u-a- ------------------------------ Minulla on joskus vatsakipuja. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? R--s---a ----ar-a---n- pa---a-s-. R_______ y____________ p_________ R-i-u-a- y-ä-a-t-l-n-e p-l-a-k-i- --------------------------------- Riisukaa ylävartalonne paljaaksi. 0
Legg deg på benken, er du snill. Me-k---ma---m-a--p----l--. M_____ m________ p________ M-n-ä- m-k-a-a-n p-a-i-l-. -------------------------- Menkää makaamaan paarille. 0
Blodtrykket er i orden. V--e-pa--e--n-ku-no---. V_________ o_ k________ V-r-n-a-n- o- k-n-o-s-. ----------------------- Verenpaine on kunnossa. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. A--an--eille-----kun. A____ t_____ r_______ A-n-n t-i-l- r-i-k-n- --------------------- Annan teille ruiskun. 0
Eg gjev deg tablettar. A-nan--e-l-e -a-l-tte--. A____ t_____ t__________ A-n-n t-i-l- t-b-e-t-j-. ------------------------ Annan teille tabletteja. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. A-n----ei----rese-ti- ap-ee-kia-varten. A____ t_____ r_______ a________ v______ A-n-n t-i-l- r-s-p-i- a-t-e-k-a v-r-e-. --------------------------------------- Annan teille reseptin apteekkia varten. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!