Ordliste

nn be om noko   »   fi pyytää jotakin

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [seitsemänkymmentäneljä]

pyytää jotakin

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? V--si-t-----e l--kata------e-i? V_________ t_ l______ h________ V-i-i-t-k- t- l-i-a-a h-u-s-n-? ------------------------------- Voisitteko te leikata hiukseni? 0
Ikkje for kort, er du snill. E----ian-l--y-k--,-ki-tos. E_ l____ l________ k______ E- l-i-n l-h-e-s-, k-i-o-. -------------------------- Ei liian lyhyeksi, kiitos. 0
Litt kortare, er du snill. Väh-n l--y--mä--i- ki---s. V____ l___________ k______ V-h-n l-h-e-m-k-i- k-i-o-. -------------------------- Vähän lyhyemmäksi, kiitos. 0
Kan du framkalle desse bileta? Voi--e----eh--t-- -a-o-u---? V_______ k_______ v_________ V-i-t-k- k-h-t-ä- v-l-k-v-t- ---------------------------- Voitteko kehittää valokuvat? 0
Bileta er på CD-en. Valo-u--t ----------vyl-ä. V________ o___ C__________ V-l-k-v-t o-a- C---e-y-l-. -------------------------- Valokuvat ovat CD-levyllä. 0
Bileta er i kameraet. Va--k---t-ovat kam-r-ss-. V________ o___ k_________ V-l-k-v-t o-a- k-m-r-s-a- ------------------------- Valokuvat ovat kamerassa. 0
Kan du reparere denne klokka? Voit--k- ----at---e-lon? V_______ k______ k______ V-i-t-k- k-r-a-a k-l-o-? ------------------------ Voitteko korjata kellon? 0
Glaset er knust. La---on--i-ki. L___ o_ r_____ L-s- o- r-k-i- -------------- Lasi on rikki. 0
Batteriet er tomt. Pa-te-i -n tyhjä. P______ o_ t_____ P-t-e-i o- t-h-ä- ----------------- Patteri on tyhjä. 0
Kan du stryke skjorta? Voittek- ---i---ä p-i-a-? V_______ s_______ p______ V-i-t-k- s-l-t-ä- p-i-a-? ------------------------- Voitteko silittää paidan? 0
Kan du reinse buksa? Vo-tteko puhd-st-a ------? V_______ p________ h______ V-i-t-k- p-h-i-t-a h-u-u-? -------------------------- Voitteko puhdistaa housut? 0
Kan du reparere skoa? Vo-tt--- -o-jata-k-----? V_______ k______ k______ V-i-t-k- k-r-a-a k-n-ä-? ------------------------ Voitteko korjata kengät? 0
Kan du gje meg fyr? Voitt-------a- m-nulle tult-? V_______ a____ m______ t_____ V-i-t-k- a-t-a m-n-l-e t-l-a- ----------------------------- Voitteko antaa minulle tulta? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? On-o -e---ä t-liti-k-a---- s-t-t-ntä? O___ t_____ t_________ t__ s_________ O-k- t-i-l- t-l-t-k-u- t-i s-t-t-n-ä- ------------------------------------- Onko teillä tulitikkua tai sytytintä? 0
Har du eit oskebeger? O--- --ill- tu-ka-uppia? O___ t_____ t___________ O-k- t-i-l- t-h-a-u-p-a- ------------------------ Onko teillä tuhkakuppia? 0
Røykjer du sigarar? Pol-at--k- s-k-r---a? P_________ s_________ P-l-a-t-k- s-k-r-i-a- --------------------- Poltatteko sikareita? 0
Røykjer du sigarettar? Pol-a-t-ko -up----a? P_________ t________ P-l-a-t-k- t-p-k-a-? -------------------- Poltatteko tupakkaa? 0
Røykjer du pipe? Po-tatt-k---------? P_________ p_______ P-l-a-t-k- p-i-p-a- ------------------- Poltatteko piippua? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...