Ordliste

nn be om noko   »   hr nešto zamoliti

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [sedamdeset i četiri]

nešto zamoliti

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? Može---li--i------ti ko-u? M_____ l_ m_ o______ k____ M-ž-t- l- m- o-i-a-i k-s-? -------------------------- Možete li mi ošišati kosu? 0
Ikkje for kort, er du snill. Ne--r-k-a--o------m. N_ p_________ m_____ N- p-e-r-t-o- m-l-m- -------------------- Ne prekratko, molim. 0
Litt kortare, er du snill. M-lo-k----,--o---. M___ k_____ m_____ M-l- k-a-e- m-l-m- ------------------ Malo kraće, molim. 0
Kan du framkalle desse bileta? Mož-te-l- -a---t---oto--a--j-? M_____ l_ r______ f___________ M-ž-t- l- r-z-i-i f-t-g-a-i-e- ------------------------------ Možete li razviti fotografije? 0
Bileta er på CD-en. F--ografije-s- -- -D-u. F__________ s_ n_ C____ F-t-g-a-i-e s- n- C---. ----------------------- Fotografije su na CD-u. 0
Bileta er i kameraet. Fo-og-af-j- su-u k-mer-. F__________ s_ u k______ F-t-g-a-i-e s- u k-m-r-. ------------------------ Fotografije su u kameri. 0
Kan du reparere denne klokka? Možete--- p-p----t- ---? M_____ l_ p________ s___ M-ž-t- l- p-p-a-i-i s-t- ------------------------ Možete li popraviti sat? 0
Glaset er knust. S-a-l- je --------n-. S_____ j_ p__________ S-a-l- j- p-l-m-j-n-. --------------------- Staklo je polomljeno. 0
Batteriet er tomt. Bat-ri-- -- -raz--. B_______ j_ p______ B-t-r-j- j- p-a-n-. ------------------- Baterija je prazna. 0
Kan du stryke skjorta? M-ž------ ---a-a-- -ošu-ju? M_____ l_ o_______ k_______ M-ž-t- l- o-l-č-t- k-š-l-u- --------------------------- Možete li oglačati košulju? 0
Kan du reinse buksa? M--ete l- ---s------la--? M_____ l_ o_______ h_____ M-ž-t- l- o-i-t-t- h-a-e- ------------------------- Možete li očistiti hlače? 0
Kan du reparere skoa? M--e-e li -o--avi-- ---e-e? M_____ l_ p________ c______ M-ž-t- l- p-p-a-i-i c-p-l-? --------------------------- Možete li popraviti cipele? 0
Kan du gje meg fyr? M--ete -- mi-da-i-v----? M_____ l_ m_ d___ v_____ M-ž-t- l- m- d-t- v-t-e- ------------------------ Možete li mi dati vatre? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? Imat---i ---ice-il- u----ač? I____ l_ š_____ i__ u_______ I-a-e l- š-b-c- i-i u-a-j-č- ---------------------------- Imate li šibice ili upaljač? 0
Har du eit oskebeger? I------i ----l--ru? I____ l_ p_________ I-a-e l- p-p-l-a-u- ------------------- Imate li pepeljaru? 0
Røykjer du sigarar? P-šite -- -ig-re? P_____ l_ c______ P-š-t- l- c-g-r-? ----------------- Pušite li cigare? 0
Røykjer du sigarettar? P--it- l- -iga-ete? P_____ l_ c________ P-š-t- l- c-g-r-t-? ------------------- Pušite li cigarete? 0
Røykjer du pipe? P-ši----i ----? P_____ l_ l____ P-š-t- l- l-l-? --------------- Pušite li lulu? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...