Ordliste

nn be om noko   »   bg моля за нещо

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [седемдесет и четири]

74 [sedemdeset i chetiri]

моля за нещо

molya za neshcho

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? Мо-е-л- -а--------тр---т- ? М___ л_ д_ м_ п__________ ? М-ж- л- д- м- п-д-т-и-е-е ? --------------------------- Може ли да мe подстрижете ? 0
m--ya-----es-cho m____ z_ n______ m-l-a z- n-s-c-o ---------------- molya za neshcho
Ikkje for kort, er du snill. Не мно-о к-с-,--о-я. Н_ м____ к____ м____ Н- м-о-о к-с-, м-л-. -------------------- Не много късо, моля. 0
m--ya -a ---hc-o m____ z_ n______ m-l-a z- n-s-c-o ---------------- molya za neshcho
Litt kortare, er du snill. Ма-ко ----ъс-,-----. М____ п_______ м____ М-л-о п---ъ-о- м-л-. -------------------- Малко по-късо, моля. 0
M---- li--- -e-pod-t-izhe-- ? M____ l_ d_ m_ p___________ ? M-z-e l- d- m- p-d-t-i-h-t- ? ----------------------------- Mozhe li da me podstrizhete ?
Kan du framkalle desse bileta? Мож- -- -а п---ви-е---имкит-? М___ л_ д_ п_______ с________ М-ж- л- д- п-о-в-т- с-и-к-т-? ----------------------------- Може ли да проявите снимките? 0
M---e ----- me po---rizhet--? M____ l_ d_ m_ p___________ ? M-z-e l- d- m- p-d-t-i-h-t- ? ----------------------------- Mozhe li da me podstrizhete ?
Bileta er på CD-en. С-им--т- с--на-------т-ис-а. С_______ с_ н_ к____________ С-и-к-т- с- н- к-м-а-т-и-к-. ---------------------------- Снимките са на компактдиска. 0
M--h- l--d---e ------i-hete ? M____ l_ d_ m_ p___________ ? M-z-e l- d- m- p-d-t-i-h-t- ? ----------------------------- Mozhe li da me podstrizhete ?
Bileta er i kameraet. С---ки-- -- - ---е--т-. С_______ с_ в к________ С-и-к-т- с- в к-м-р-т-. ----------------------- Снимките са в камерата. 0
Ne-mn----k--o, -olya. N_ m____ k____ m_____ N- m-o-o k-s-, m-l-a- --------------------- Ne mnogo kyso, molya.
Kan du reparere denne klokka? Мо-- ---д--по--а-и-е-ч--ов--к-? М___ л_ д_ п________ ч_________ М-ж- л- д- п-п-а-и-е ч-с-в-и-а- ------------------------------- Може ли да поправите часовника? 0
N- m-o-----so, -ol--. N_ m____ k____ m_____ N- m-o-o k-s-, m-l-a- --------------------- Ne mnogo kyso, molya.
Glaset er knust. С--клот- е --у-ен-. С_______ е с_______ С-ъ-л-т- е с-у-е-о- ------------------- Стъклото е счупено. 0
N--m--g- -y--,---l--. N_ m____ k____ m_____ N- m-o-o k-s-, m-l-a- --------------------- Ne mnogo kyso, molya.
Batteriet er tomt. Ба-ери----е-изто-ена. Б________ е и________ Б-т-р-я-а е и-т-щ-н-. --------------------- Батерията е изтощена. 0
M---- ----y--, m-ly-. M____ p_______ m_____ M-l-o p---y-o- m-l-a- --------------------- Malko po-kyso, molya.
Kan du stryke skjorta? Може ли-да----л-д-т- --зата? М___ л_ д_ и________ р______ М-ж- л- д- и-г-а-и-е р-з-т-? ---------------------------- Може ли да изгладите ризата? 0
M-lko po-k---, m--y-. M____ p_______ m_____ M-l-o p---y-o- m-l-a- --------------------- Malko po-kyso, molya.
Kan du reinse buksa? М-же--и д---очи-тите --н-ало-а? М___ л_ д_ п________ п_________ М-ж- л- д- п-ч-с-и-е п-н-а-о-а- ------------------------------- Може ли да почистите панталона? 0
M--k- ---kyso---oly-. M____ p_______ m_____ M-l-o p---y-o- m-l-a- --------------------- Malko po-kyso, molya.
Kan du reparere skoa? Мож- ------------и-- о----ите? М___ л_ д_ п________ о________ М-ж- л- д- п-п-а-и-е о-у-к-т-? ------------------------------ Може ли да поправите обувките? 0
M-z-e -i-da p-oy-vi-e-s-im--te? M____ l_ d_ p________ s________ M-z-e l- d- p-o-a-i-e s-i-k-t-? ------------------------------- Mozhe li da proyavite snimkite?
Kan du gje meg fyr? Може-л- ---ми ----т- -гъ---? М___ л_ д_ м_ д_____ о______ М-ж- л- д- м- д-д-т- о-ъ-ч-? ---------------------------- Може ли да ми дадете огънче? 0
Moz-e-l- -- -r----ite---imkit-? M____ l_ d_ p________ s________ M-z-e l- d- p-o-a-i-e s-i-k-t-? ------------------------------- Mozhe li da proyavite snimkite?
Har du fyrstikker eller ein lighter? Имат--ли--иб--т--л- --па-ка? И____ л_ к_____ и__ з_______ И-а-е л- к-б-и- и-и з-п-л-а- ---------------------------- Имате ли кибрит или запалка? 0
M-z-e -i-da--roy----e ----ki-e? M____ l_ d_ p________ s________ M-z-e l- d- p-o-a-i-e s-i-k-t-? ------------------------------- Mozhe li da proyavite snimkite?
Har du eit oskebeger? И-ате--и---пел---? И____ л_ п________ И-а-е л- п-п-л-и-? ------------------ Имате ли пепелник? 0
Sni-k-t- sa -- ko------iska. S_______ s_ n_ k____________ S-i-k-t- s- n- k-m-a-t-i-k-. ---------------------------- Snimkite sa na kompaktdiska.
Røykjer du sigarar? П-шите-ли-п---? П_____ л_ п____ П-ш-т- л- п-р-? --------------- Пушите ли пури? 0
S--mk-t--s--na k----kt-i-k-. S_______ s_ n_ k____________ S-i-k-t- s- n- k-m-a-t-i-k-. ---------------------------- Snimkite sa na kompaktdiska.
Røykjer du sigarettar? П-ши-- ли---г--и? П_____ л_ ц______ П-ш-т- л- ц-г-р-? ----------------- Пушите ли цигари? 0
S-im---- -a n--ko-pa-tdiska. S_______ s_ n_ k____________ S-i-k-t- s- n- k-m-a-t-i-k-. ---------------------------- Snimkite sa na kompaktdiska.
Røykjer du pipe? Пуши-е -и---ла? П_____ л_ л____ П-ш-т- л- л-л-? --------------- Пушите ли лула? 0
S--mk-te--a - ---e--ta. S_______ s_ v k________ S-i-k-t- s- v k-m-r-t-. ----------------------- Snimkite sa v kamerata.

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...