Ordliste

nn I drosja   »   bg В таксито

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [трийсет и осем]

38 [triyset i osem]

В таксито

V taksito

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? Мо-я--изв--ай------с-. М____ и________ т_____ М-л-, и-в-к-й-е т-к-и- ---------------------- Моля, извикайте такси. 0
V t---ito V t______ V t-k-i-o --------- V taksito
Kva kostar det til togstasjonen? Кол-- ст-ува-д- г--а--? К____ с_____ д_ г______ К-л-о с-р-в- д- г-р-т-? ----------------------- Колко струва до гарата? 0
V-t-ks-to V t______ V t-k-i-o --------- V taksito
Kva kostar det til flyplassen? Колко-с-рув--д---е--щет-? К____ с_____ д_ л________ К-л-о с-р-в- д- л-т-щ-т-? ------------------------- Колко струва до летището? 0
M--y-- -z-ik-yte ta---. M_____ i________ t_____ M-l-a- i-v-k-y-e t-k-i- ----------------------- Molya, izvikayte taksi.
Køyr rett fram her, er du snill. Моля- н---а--. М____ н_______ М-л-, н-п-а-о- -------------- Моля, направо. 0
Mo--a- ---ik-yt- -----. M_____ i________ t_____ M-l-a- i-v-k-y-e t-k-i- ----------------------- Molya, izvikayte taksi.
Køyr til høgre her, er du snill. Моля----к-н-д---о. М____ т__ н_______ М-л-, т-к н-д-с-о- ------------------ Моля, тук надясно. 0
M-ly-- iz-i------ta---. M_____ i________ t_____ M-l-a- i-v-k-y-e t-k-i- ----------------------- Molya, izvikayte taksi.
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. Мо-----ам-н----ъ-а нал-в-. М____ т__ н_ ъ____ н______ М-л-, т-м н- ъ-ъ-а н-л-в-. -------------------------- Моля, там на ъгъла наляво. 0
Ko-k- -t-uva----ga-ata? K____ s_____ d_ g______ K-l-o s-r-v- d- g-r-t-? ----------------------- Kolko struva do garata?
Eg har det travelt. Б-р--м. Б______ Б-р-а-. ------- Бързам. 0
Ko-k- s-r-va-d--gar--a? K____ s_____ d_ g______ K-l-o s-r-v- d- g-r-t-? ----------------------- Kolko struva do garata?
Eg har god tid. Имам в-е--. И___ в_____ И-а- в-е-е- ----------- Имам време. 0
Ko-k- ---uva do----at-? K____ s_____ d_ g______ K-l-o s-r-v- d- g-r-t-? ----------------------- Kolko struva do garata?
Kan du køyre litt saktare? К---й---по-----о--м---. К______ п________ м____ К-р-й-е п---а-н-, м-л-. ----------------------- Карайте по-бавно, моля. 0
Kol-- --r-va do--e-i--c-eto? K____ s_____ d_ l___________ K-l-o s-r-v- d- l-t-s-c-e-o- ---------------------------- Kolko struva do letishcheto?
Kan du stoppe her? С-р--е ------о-я. С_____ т___ м____ С-р-т- т-к- м-л-. ----------------- Спрете тук, моля. 0
Ko----s---va--o le--sh-h-to? K____ s_____ d_ l___________ K-l-o s-r-v- d- l-t-s-c-e-o- ---------------------------- Kolko struva do letishcheto?
Vent litt, er du snill. Изчакайт- е--- -ом-н----ол-. И________ е___ м______ м____ И-ч-к-й-е е-и- м-м-н-, м-л-. ---------------------------- Изчакайте един момент, моля. 0
K-lko -tru-- ---l-t---c-e-o? K____ s_____ d_ l___________ K-l-o s-r-v- d- l-t-s-c-e-o- ---------------------------- Kolko struva do letishcheto?
Eg er straks tilbake. В-д-а----е--ръ--м. В______ с_ в______ В-д-а-а с- в-ъ-а-. ------------------ Веднага се връщам. 0
Mol-a--n-p-avo. M_____ n_______ M-l-a- n-p-a-o- --------------- Molya, napravo.
Kan eg få kvitteringa? Моля-----т--ми к-----ц--. М____ д____ м_ к_________ М-л-, д-й-е м- к-и-а-ц-я- ------------------------- Моля, дайте ми квитанция. 0
Mol--, na--a-o. M_____ n_______ M-l-a- n-p-a-o- --------------- Molya, napravo.
Eg har ikkje småpengar. Ня----дре--- ---и. Н____ д_____ п____ Н-м-м д-е-н- п-р-. ------------------ Нямам дребни пари. 0
M--y-- --pr-v-. M_____ n_______ M-l-a- n-p-a-o- --------------- Molya, napravo.
Ver så god, du kan få resten. Т-к- --д-бре, ре-т--о е за-В--. Т___ е д_____ р______ е з_ В___ Т-к- е д-б-е- р-с-о-о е з- В-с- ------------------------------- Така е добре, рестото е за Вас. 0
Mo-ya,---k-nady--n-. M_____ t__ n________ M-l-a- t-k n-d-a-n-. -------------------- Molya, tuk nadyasno.
Køyr meg til denne adressa, er du snill. Зак---йт---е----т-зи -д--с. З________ м_ н_ т___ а_____ З-к-р-й-е м- н- т-з- а-р-с- --------------------------- Закарайте ме на този адрес. 0
Mol-a---uk--adya-n-. M_____ t__ n________ M-l-a- t-k n-d-a-n-. -------------------- Molya, tuk nadyasno.
Køyr meg til hotellet, er du snill. За--ра-----е д- моя --те-. З________ м_ д_ м__ х_____ З-к-р-й-е м- д- м-я х-т-л- -------------------------- Закарайте ме до моя хотел. 0
M-l-a, t-k -a---sno. M_____ t__ n________ M-l-a- t-k n-d-a-n-. -------------------- Molya, tuk nadyasno.
Køyr meg til stranda, er du snill. За--рай---ме -- --ажа. З________ м_ н_ п_____ З-к-р-й-е м- н- п-а-а- ---------------------- Закарайте ме на плажа. 0
M----,-t-- -a----l- na-ya--. M_____ t__ n_ y____ n_______ M-l-a- t-m n- y-y-a n-l-a-o- ---------------------------- Molya, tam na ygyla nalyavo.

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?