Ordliste

nn Nekting 2   »   bg Отрицание 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [шейсет и пет]

65 [sheyset i pet]

Отрицание 2

Otritsanie 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Er den ringen dyr? Скъп л- ------т---т? С___ л_ е п_________ С-ъ- л- е п-ъ-т-н-т- -------------------- Скъп ли е пръстенът? 0
O-r-tsa--e 2 O_________ 2 O-r-t-a-i- 2 ------------ Otritsanie 2
Nei, han kostar berre hundre euro. Н-- -ой -----а--амо с-- ев--. Н__ т__ с_____ с___ с__ е____ Н-, т-й с-р-в- с-м- с-о е-р-. ----------------------------- Не, той струва само сто евро. 0
O--it-ani- 2 O_________ 2 O-r-t-a-i- 2 ------------ Otritsanie 2
Men eg har berre femti. Но -з-и-а са---пе-----т. Н_ а_ и__ с___ п________ Н- а- и-а с-м- п-т-е-е-. ------------------------ Но аз има само петдесет. 0
Sk-- li--e pryst-n--? S___ l_ y_ p_________ S-y- l- y- p-y-t-n-t- --------------------- Skyp li ye prystenyt?
Er du ferdig? Готов-/ г-т-в- ---с- ----? Г____ / г_____ л_ с_ в____ Г-т-в / г-т-в- л- с- в-ч-? -------------------------- Готов / готова ли си вече? 0
S-y- li ye pr-ste---? S___ l_ y_ p_________ S-y- l- y- p-y-t-n-t- --------------------- Skyp li ye prystenyt?
Nei, ikkje enno. Н-, ощ- н-. Н__ о__ н__ Н-, о-е н-. ----------- Не, още не. 0
S-----i--e--ryste-y-? S___ l_ y_ p_________ S-y- l- y- p-y-t-n-t- --------------------- Skyp li ye prystenyt?
Men eg er snart ferdig. Н--ей се-а с-м г--ов-- го-о--. Н_ е_ с___ с__ г____ / г______ Н- е- с-г- с-м г-т-в / г-т-в-. ------------------------------ Но ей сега съм готов / готова. 0
Ne,-t-y-st-u-- samo -to--e---. N__ t__ s_____ s___ s__ y_____ N-, t-y s-r-v- s-m- s-o y-v-o- ------------------------------ Ne, toy struva samo sto yevro.
Vil du ha meir suppe? И--аш--- -----у--? И____ л_ о__ с____ И-к-ш л- о-е с-п-? ------------------ Искаш ли още супа? 0
Ne- t----t--v---a---s-o y-vr-. N__ t__ s_____ s___ s__ y_____ N-, t-y s-r-v- s-m- s-o y-v-o- ------------------------------ Ne, toy struva samo sto yevro.
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Не---- и-к---по---е. Н__ н_ и____ п______ Н-, н- и-к-м п-в-ч-. -------------------- Не, не искам повече. 0
N-----y-st--v--samo --o-ye--o. N__ t__ s_____ s___ s__ y_____ N-, t-y s-r-v- s-m- s-o y-v-o- ------------------------------ Ne, toy struva samo sto yevro.
Men eg vil ha meir is. Но -ск---още един слад--е-. Н_ и____ о__ е___ с________ Н- и-к-м о-е е-и- с-а-о-е-. --------------------------- Но искам още един сладолед. 0
N---- i-a-sa-o pet-es--. N_ a_ i__ s___ p________ N- a- i-a s-m- p-t-e-e-. ------------------------ No az ima samo petdeset.
Har du budd her lenge? От-а-н- -и--ив-е- ---? О______ л_ ж_____ т___ О-д-в-а л- ж-в-е- т-к- ---------------------- Отдавна ли живееш тук? 0
No--- i-- s-m- --td-se-. N_ a_ i__ s___ p________ N- a- i-a s-m- p-t-e-e-. ------------------------ No az ima samo petdeset.
Nei, berre ein månad. Не, е--- -т--д-н--е--ц. Н__ е___ о_ е___ м_____ Н-, е-в- о- е-и- м-с-ц- ----------------------- Не, едва от един месец. 0
N- a---m- s-mo-p---es--. N_ a_ i__ s___ p________ N- a- i-a s-m- p-t-e-e-. ------------------------ No az ima samo petdeset.
Men eg kjenner mange folk alt. Но---ч--п--н-в-- -н-г- -ора. Н_ в___ п_______ м____ х____ Н- в-ч- п-з-а-а- м-о-о х-р-. ---------------------------- Но вече познавам много хора. 0
Go-o- / got-va -- s- v-c-e? G____ / g_____ l_ s_ v_____ G-t-v / g-t-v- l- s- v-c-e- --------------------------- Gotov / gotova li si veche?
Køyrer du heim i morgon? Ще пъ-------и ---- за -к-щи? Щ_ п______ л_ у___ з_ в_____ Щ- п-т-в-ш л- у-р- з- в-ъ-и- ---------------------------- Ще пътуваш ли утре за вкъщи? 0
G------ --t--- li-s- --c-e? G____ / g_____ l_ s_ v_____ G-t-v / g-t-v- l- s- v-c-e- --------------------------- Gotov / gotova li si veche?
Nei, ikkje før i helga. Не----к-в-кр-я--а-с--миц--а. Н__ ч__ в к___ н_ с_________ Н-, ч-к в к-а- н- с-д-и-а-а- ---------------------------- Не, чак в края на седмицата. 0
Goto- - g-to-a--- s--v-c-e? G____ / g_____ l_ s_ v_____ G-t-v / g-t-v- l- s- v-c-e- --------------------------- Gotov / gotova li si veche?
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. Но -щ--------л- ще -е в-рн-. Н_ о__ в н_____ щ_ с_ в_____ Н- о-е в н-д-л- щ- с- в-р-а- ---------------------------- Но още в неделя ще се върна. 0
N-----h--e---. N__ o_____ n__ N-, o-h-h- n-. -------------- Ne, oshche ne.
Er dottera di vaksen? Д---ря ти г-лям---и---в---? Д_____ т_ г_____ л_ е в____ Д-щ-р- т- г-л-м- л- е в-ч-? --------------------------- Дъщеря ти голяма ли е вече? 0
N-- ---c-e-ne. N__ o_____ n__ N-, o-h-h- n-. -------------- Ne, oshche ne.
Nei, ho er berre sytten. Не- тя-е---ва н- -еде-найс-т. Н__ т_ е е___ н_ с___________ Н-, т- е е-в- н- с-д-м-а-с-т- ----------------------------- Не, тя е едва на седемнайсет. 0
Ne, os--h- ne. N__ o_____ n__ N-, o-h-h- n-. -------------- Ne, oshche ne.
Men ho har allereie ein kjærast. Н- в--- --а пр-я-е-. Н_ в___ и__ п_______ Н- в-ч- и-а п-и-т-л- -------------------- Но вече има приятел. 0
No-y---s-ga--ym got-- - -ot---. N_ y__ s___ s__ g____ / g______ N- y-y s-g- s-m g-t-v / g-t-v-. ------------------------------- No yey sega sym gotov / gotova.

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!