Но -з-и-а са---пе-----т.
Н_ а_ и__ с___ п________
Н- а- и-а с-м- п-т-е-е-.
------------------------
Но аз има само петдесет. 0 Sk-- li--e pryst-n--?S___ l_ y_ p_________S-y- l- y- p-y-t-n-t----------------------Skyp li ye prystenyt?
Но -ск---още един слад--е-.
Н_ и____ о__ е___ с________
Н- и-к-м о-е е-и- с-а-о-е-.
---------------------------
Но искам още един сладолед. 0 N---- i-a-sa-o pet-es--.N_ a_ i__ s___ p________N- a- i-a s-m- p-t-e-e-.------------------------No az ima samo petdeset.
Не, е--- -т--д-н--е--ц.
Н__ е___ о_ е___ м_____
Н-, е-в- о- е-и- м-с-ц-
-----------------------
Не, едва от един месец. 0 N- a---m- s-mo-p---es--.N_ a_ i__ s___ p________N- a- i-a s-m- p-t-e-e-.------------------------No az ima samo petdeset.
Не----к-в-кр-я--а-с--миц--а.
Н__ ч__ в к___ н_ с_________
Н-, ч-к в к-а- н- с-д-и-а-а-
----------------------------
Не, чак в края на седмицата. 0 Goto- - g-to-a--- s--v-c-e?G____ / g_____ l_ s_ v_____G-t-v / g-t-v- l- s- v-c-e----------------------------Gotov / gotova li si veche?
Но -щ--------л- ще -е в-рн-.
Н_ о__ в н_____ щ_ с_ в_____
Н- о-е в н-д-л- щ- с- в-р-а-
----------------------------
Но още в неделя ще се върна. 0 N-----h--e---.N__ o_____ n__N-, o-h-h- n-.--------------Ne, oshche ne.
Д---ря ти г-лям---и---в---?
Д_____ т_ г_____ л_ е в____
Д-щ-р- т- г-л-м- л- е в-ч-?
---------------------------
Дъщеря ти голяма ли е вече? 0 N-- ---c-e-ne.N__ o_____ n__N-, o-h-h- n-.--------------Ne, oshche ne.
Не- тя-е---ва н- -еде-найс-т.
Н__ т_ е е___ н_ с___________
Н-, т- е е-в- н- с-д-м-а-с-т-
-----------------------------
Не, тя е едва на седемнайсет. 0 Ne, os--h- ne.N__ o_____ n__N-, o-h-h- n-.--------------Ne, oshche ne.
Det finst mange millionar bøker i verda.
Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag.
I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra.
Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet.
Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg.
Kvar tid har sine eigne bøker.
I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket.
Diverre kan ingen lese alle bøker.
Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene.
Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data.
Så kan vi analysere innhaldet.
Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg.
Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen.
Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er.
Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker.
Det var bøker frå dei siste fem hundreåra.
Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte.
Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag.
Idear og trendar speglar seg i språket.
Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes.
Det blir sjeldnare brukt no enn før.
Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før.
Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete.
I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig.
Så kom pizza og pasta på moten.
I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert.
Det er godt nytt for alle språkvener...
Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!