Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   bg Задаване на въпроси 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [шейсет и две]

62 [sheyset i dve]

Задаване на въпроси 1

Zadavane na vyprosi 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
lære у-а у__ у-а --- уча 0
Z-d--a-- -- v-pro-i-1 Z_______ n_ v______ 1 Z-d-v-n- n- v-p-o-i 1 --------------------- Zadavane na vyprosi 1
Lærer elevane mykje? Уче-и--те уч--------о--? У________ у___ л_ м_____ У-е-и-и-е у-а- л- м-о-о- ------------------------ Учениците учат ли много? 0
Zad-va-e-na -yp-os- 1 Z_______ n_ v______ 1 Z-d-v-n- n- v-p-o-i 1 --------------------- Zadavane na vyprosi 1
Nei, dei lærer lite. Н-,-т------ -а---. Н__ т_ у___ м_____ Н-, т- у-а- м-л-о- ------------------ Не, те учат малко. 0
u--a u___ u-h- ---- ucha
spørje п--ам п____ п-т-м ----- питам 0
ucha u___ u-h- ---- ucha
Spør du ofte læraren? Ч--то л---ит-те уч--е--? Ч____ л_ п_____ у_______ Ч-с-о л- п-т-т- у-и-е-я- ------------------------ Често ли питате учителя? 0
u-ha u___ u-h- ---- ucha
Nei, eg spør han ikkje ofte. Не- -- не го пи-ам -е---. Н__ а_ н_ г_ п____ ч_____ Н-, а- н- г- п-т-м ч-с-о- ------------------------- Не, аз не го питам често. 0
U--en-t------c--t l- mn---? U__________ u____ l_ m_____ U-h-n-t-i-e u-h-t l- m-o-o- --------------------------- Uchenitsite uchat li mnogo?
svare о--оварям о________ о-г-в-р-м --------- отговарям 0
Uch---t--te-uch-t -i --og-? U__________ u____ l_ m_____ U-h-n-t-i-e u-h-t l- m-o-o- --------------------------- Uchenitsite uchat li mnogo?
Svar, er du snill. От---оре-е, м---. О__________ м____ О-г-в-р-т-, м-л-. ----------------- Отговорете, моля. 0
U-heni-------c--t----mn-go? U__________ u____ l_ m_____ U-h-n-t-i-e u-h-t l- m-o-o- --------------------------- Uchenitsite uchat li mnogo?
Eg svarar. Аз---гова-я-. А_ о_________ А- о-г-в-р-м- ------------- Аз отговарям. 0
Ne--te --ha--mal--. N__ t_ u____ m_____ N-, t- u-h-t m-l-o- ------------------- Ne, te uchat malko.
jobbe ра--тя р_____ р-б-т- ------ работя 0
Ne,-te -ch-- -a--o. N__ t_ u____ m_____ N-, t- u-h-t m-l-o- ------------------- Ne, te uchat malko.
jobbar han no? Той р-б-т- л---ега? Т__ р_____ л_ с____ Т-й р-б-т- л- с-г-? ------------------- Той работи ли сега? 0
Ne---e-u--at --lko. N__ t_ u____ m_____ N-, t- u-h-t m-l-o- ------------------- Ne, te uchat malko.
Ja, han held på å jobbe. Д------ р----и сег-. Д__ т__ р_____ с____ Д-, т-й р-б-т- с-г-. -------------------- Да, той работи сега. 0
p-t-m p____ p-t-m ----- pitam
kome ид--м и____ и-в-м ----- идвам 0
p-tam p____ p-t-m ----- pitam
Kjem de? Идва-----? И_____ л__ И-в-т- л-? ---------- Идвате ли? 0
p--am p____ p-t-m ----- pitam
Ja, vi kjem snart. Д-- -е---га идв--е. Д__ в______ и______ Д-, в-д-а-а и-в-м-. ------------------- Да, веднага идваме. 0
Ch-st---i-pit-----chite--a? C_____ l_ p_____ u_________ C-e-t- l- p-t-t- u-h-t-l-a- --------------------------- Chesto li pitate uchitelya?
bu живея ж____ ж-в-я ----- живея 0
C---to l--p-tat---c-i-e-y-? C_____ l_ p_____ u_________ C-e-t- l- p-t-t- u-h-t-l-a- --------------------------- Chesto li pitate uchitelya?
Bur du i Berlin? В -е--ин л--жив----? В Б_____ л_ ж_______ В Б-р-и- л- ж-в-е-е- -------------------- В Берлин ли живеете? 0
Che-t--li-p--a-e uc--t--y-? C_____ l_ p_____ u_________ C-e-t- l- p-t-t- u-h-t-l-a- --------------------------- Chesto li pitate uchitelya?
Ja, eg bur i Berlin. Да, ---жи-ея в Бе--и-. Д__ а_ ж____ в Б______ Д-, а- ж-в-я в Б-р-и-. ---------------------- Да, аз живея в Берлин. 0
N----z n- go--ita--ch-s--. N__ a_ n_ g_ p____ c______ N-, a- n- g- p-t-m c-e-t-. -------------------------- Ne, az ne go pitam chesto.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!