Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   el Θέτω ερωτήσεις 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [εξήντα δύο]

62 [exḗnta dýo]

Θέτω ερωτήσεις 1

Thétō erōtḗseis 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Greek Spel Meir
lære δι--ά-ω δ______ δ-α-ά-ω ------- διαβάζω 0
Th-t--e-ō----is 1 T____ e________ 1 T-é-ō e-ō-ḗ-e-s 1 ----------------- Thétō erōtḗseis 1
Lærer elevane mykje? Ο- μ-θητές δ--βάζου- πο-ύ; Ο_ μ______ δ________ π____ Ο- μ-θ-τ-ς δ-α-ά-ο-ν π-λ-; -------------------------- Οι μαθητές διαβάζουν πολύ; 0
Th----er-t-seis 1 T____ e________ 1 T-é-ō e-ō-ḗ-e-s 1 ----------------- Thétō erōtḗseis 1
Nei, dei lærer lite. Ό-ι- --αβά-ουν -ί-ο. Ό___ δ________ λ____ Ό-ι- δ-α-ά-ο-ν λ-γ-. -------------------- Όχι, διαβάζουν λίγο. 0
di-bá-ō d______ d-a-á-ō ------- diabázō
spørje ρω--ω ρ____ ρ-τ-ω ----- ρωτάω 0
diab-zō d______ d-a-á-ō ------- diabázō
Spør du ofte læraren? Ρω--τ- -υχν- τον δ----λο; Ρ_____ σ____ τ__ δ_______ Ρ-τ-τ- σ-χ-ά τ-ν δ-σ-α-ο- ------------------------- Ρωτάτε συχνά τον δάσκαλο; 0
di--ázō d______ d-a-á-ō ------- diabázō
Nei, eg spør han ikkje ofte. Ό-ι- δ-ν -ον-ρ-τ-- σ---ά. Ό___ δ__ τ__ ρ____ σ_____ Ό-ι- δ-ν τ-ν ρ-τ-ω σ-χ-ά- ------------------------- Όχι, δεν τον ρωτάω συχνά. 0
O- --thē--- d---á--u- p---? O_ m_______ d________ p____ O- m-t-ē-é- d-a-á-o-n p-l-? --------------------------- Oi mathētés diabázoun polý?
svare απα-τάω α______ α-α-τ-ω ------- απαντάω 0
O- ma-hē-é- -----zou- polý? O_ m_______ d________ p____ O- m-t-ē-é- d-a-á-o-n p-l-? --------------------------- Oi mathētés diabázoun polý?
Svar, er du snill. Απα--ήσ-ε--α--κ-λ-. Α________ π________ Α-α-τ-σ-ε π-ρ-κ-λ-. ------------------- Απαντήστε παρακαλώ. 0
Oi-m---ēt-s --a---oun--ol-? O_ m_______ d________ p____ O- m-t-ē-é- d-a-á-o-n p-l-? --------------------------- Oi mathētés diabázoun polý?
Eg svarar. Απαντ--. Α_______ Α-α-τ-ω- -------- Απαντάω. 0
Óchi---iabáz-u- l-g-. Ó____ d________ l____ Ó-h-, d-a-á-o-n l-g-. --------------------- Óchi, diabázoun lígo.
jobbe δ---εύω δ______ δ-υ-ε-ω ------- δουλεύω 0
Óchi, di--áz-un-l-g-. Ó____ d________ l____ Ó-h-, d-a-á-o-n l-g-. --------------------- Óchi, diabázoun lígo.
jobbar han no? (--τ-ς) Δου---ε--τ--α; (______ Δ_______ τ____ (-υ-ό-) Δ-υ-ε-ε- τ-ρ-; ---------------------- (Αυτός) Δουλεύει τώρα; 0
Óc----d--b--ou- --g-. Ó____ d________ l____ Ó-h-, d-a-á-o-n l-g-. --------------------- Óchi, diabázoun lígo.
Ja, han held på å jobbe. Ναι,-δ--λ-ύ-ι-τώρα. Ν___ δ_______ τ____ Ν-ι- δ-υ-ε-ε- τ-ρ-. ------------------- Ναι, δουλεύει τώρα. 0
r-táō r____ r-t-ō ----- rōtáō
kome έ-χ-μαι έ______ έ-χ-μ-ι ------- έρχομαι 0
r--áō r____ r-t-ō ----- rōtáō
Kjem de? Έ----τ-; Έ_______ Έ-χ-σ-ε- -------- Έρχεστε; 0
r-táō r____ r-t-ō ----- rōtáō
Ja, vi kjem snart. Ν-ι---ρχό-αστε --έ---. Ν___ ε________ α______ Ν-ι- ε-χ-μ-σ-ε α-έ-ω-. ---------------------- Ναι, ερχόμαστε αμέσως. 0
R--á-e--y-hn----- d--k--o? R_____ s_____ t__ d_______ R-t-t- s-c-n- t-n d-s-a-o- -------------------------- Rōtáte sychná ton dáskalo?
bu μ--ω μ___ μ-ν- ---- μένω 0
Rōtát- --ch----o--dá-----? R_____ s_____ t__ d_______ R-t-t- s-c-n- t-n d-s-a-o- -------------------------- Rōtáte sychná ton dáskalo?
Bur du i Berlin? Μέν----στο-Β----ίν-; Μ_____ σ__ Β________ Μ-ν-τ- σ-ο Β-ρ-λ-ν-; -------------------- Μένετε στο Βερολίνο; 0
R----e s-c-ná--o- --s-al-? R_____ s_____ t__ d_______ R-t-t- s-c-n- t-n d-s-a-o- -------------------------- Rōtáte sychná ton dáskalo?
Ja, eg bur i Berlin. Να---μ-νω---ο--ερολίνο. Ν___ μ___ σ__ Β________ Ν-ι- μ-ν- σ-ο Β-ρ-λ-ν-. ----------------------- Ναι, μένω στο Βερολίνο. 0
Óchi- d-n --- -ōtá----c--á. Ó____ d__ t__ r____ s______ Ó-h-, d-n t-n r-t-ō s-c-n-. --------------------------- Óchi, den ton rōtáō sychná.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!