Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   tr Soru sormak 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [altmış iki]

Soru sormak 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
lære Ö--e-m-k Ö_______ Ö-r-n-e- -------- Öğrenmek 0
Lærer elevane mykje? Öğren-ile- -ok-mu-ö---niy-r? Ö_________ ç__ m_ ö_________ Ö-r-n-i-e- ç-k m- ö-r-n-y-r- ---------------------------- Öğrenciler çok mu öğreniyor? 0
Nei, dei lærer lite. H--ı-- a--ö---n--o---r. H_____ a_ ö____________ H-y-r- a- ö-r-n-y-r-a-. ----------------------- Hayır, az öğreniyorlar. 0
spørje so---k s_____ s-r-a- ------ sormak 0
Spør du ofte læraren? Ö--e-m--e -ık---k ---u -o---o---us---z? Ö________ s__ s__ s___ s______ m_______ Ö-r-t-e-e s-k s-k s-r- s-r-y-r m-s-n-z- --------------------------------------- Öğretmene sık sık soru soruyor musunuz? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. Hay-r- -ı--s-k so-m-y----. H_____ s__ s__ s__________ H-y-r- s-k s-k s-r-u-o-u-. -------------------------- Hayır, sık sık sormuyorum. 0
svare c-vap-a-ak c_________ c-v-p-a-a- ---------- cevaplamak 0
Svar, er du snill. Cev-p-v-r----, l--f--. C____ v_______ l______ C-v-p v-r-n-z- l-t-e-. ---------------------- Cevap veriniz, lütfen. 0
Eg svarar. C--------iy-ru-. C____ v_________ C-v-p v-r-y-r-m- ---------------- Cevap veriyorum. 0
jobbe Ç----mak Ç_______ Ç-l-ş-a- -------- Çalışmak 0
jobbar han no? Şu-a--a ça-ış---- m-? Ş_ a___ ç________ m__ Ş- a-d- ç-l-ş-y-r m-? --------------------- Şu anda çalışıyor mu? 0
Ja, han held på å jobbe. Ev--,-şu----a -alı--y-r. E____ ş_ a___ ç_________ E-e-, ş- a-d- ç-l-ş-y-r- ------------------------ Evet, şu anda çalışıyor. 0
kome ge--ek g_____ g-l-e- ------ gelmek 0
Kjem de? Gel-y-- m-s--uz? G______ m_______ G-l-y-r m-s-n-z- ---------------- Geliyor musunuz? 0
Ja, vi kjem snart. Evet, he----ge--y-r-z. E____ h____ g_________ E-e-, h-m-n g-l-y-r-z- ---------------------- Evet, hemen geliyoruz. 0
bu ot----- --k-m-t -nla-ı---) o______ (______ a_________ o-u-m-k (-k-m-t a-l-m-n-a- -------------------------- oturmak (ikamet anlamında) 0
Bur du i Berlin? Ber-in’---------r-yor--n--? B________ m_ o_____________ B-r-i-’-e m- o-u-u-o-s-n-z- --------------------------- Berlin’de mi oturuyorsunuz? 0
Ja, eg bur i Berlin. Ev------r--n’d--ot--u---um. E____ B________ o__________ E-e-, B-r-i-’-e o-u-u-o-u-. --------------------------- Evet, Berlin’de oturuyorum. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!