Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   sk Pýtať sa 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [šestdesiatdva]

Pýtať sa 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovak Spel Meir
lære u-iť sa u___ s_ u-i- s- ------- učiť sa 0
Lærer elevane mykje? Učia-sa -iac---e-a? U___ s_ ž____ v____ U-i- s- ž-a-i v-ľ-? ------------------- Učia sa žiaci veľa? 0
Nei, dei lærer lite. Nie,-uč-a sa ----. N___ u___ s_ m____ N-e- u-i- s- m-l-. ------------------ Nie, učia sa málo. 0
spørje pýt---sa p____ s_ p-t-ť s- -------- pýtať sa 0
Spør du ofte læraren? Pýta------č--t- u-i-e-a? P_____ s_ č____ u_______ P-t-t- s- č-s-o u-i-e-a- ------------------------ Pýtate sa často učiteľa? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. Nie,-n--ýt-m s- č---o. N___ n______ s_ č_____ N-e- n-p-t-m s- č-s-o- ---------------------- Nie, nepýtam sa často. 0
svare od-ov--ať o________ o-p-v-d-ť --------- odpovedať 0
Svar, er du snill. O-p---daj-e,---os-m. O___________ p______ O-p-v-d-j-e- p-o-í-. -------------------- Odpovedajte, prosím. 0
Eg svarar. Odpo-ed--. O_________ O-p-v-d-m- ---------- Odpovedám. 0
jobbe p-aco--ť p_______ p-a-o-a- -------- pracovať 0
jobbar han no? Pr------a--j-? P____ p_______ P-á-e p-a-u-e- -------------- Práve pracuje? 0
Ja, han held på å jobbe. Á--, p-á-----acu-e. Á___ p____ p_______ Á-o- p-á-e p-a-u-e- ------------------- Áno, práve pracuje. 0
kome prí-ť p____ p-í-ť ----- prísť 0
Kjem de? Pr-dete? P_______ P-í-e-e- -------- Prídete? 0
Ja, vi kjem snart. Án-- hneď-p-í---e. Á___ h___ p_______ Á-o- h-e- p-í-e-e- ------------------ Áno, hneď prídeme. 0
bu bý-ať b____ b-v-ť ----- bývať 0
Bur du i Berlin? B---t- v --r--ne? B_____ v B_______ B-v-t- v B-r-í-e- ----------------- Bývate v Berlíne? 0
Ja, eg bur i Berlin. Áno, b---m v--er----. Á___ b____ v B_______ Á-o- b-v-m v B-r-í-e- --------------------- Áno, bývam v Berlíne. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!