Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   zh 提问题1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62[六十二]

62 [liùshí'èr]

提问题1

tíwèntí 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
lære -习 学_ 学- -- 学习 0
t-wè-t- 1 t______ 1 t-w-n-í 1 --------- tíwèntí 1
Lærer elevane mykje? 学-- -- 很- - ? 学__ 学_ 很_ 吗 ? 学-们 学- 很- 吗 ? ------------- 学生们 学的 很多 吗 ? 0
t--è--í 1 t______ 1 t-w-n-í 1 --------- tíwèntí 1
Nei, dei lærer lite. 不,-他们 学- - 。 不_ 他_ 学_ 少 。 不- 他- 学- 少 。 ------------ 不, 他们 学的 少 。 0
xu--í x____ x-é-í ----- xuéxí
spørje 问---提问 问__ 提_ 问-, 提- ------ 问题, 提问 0
x-é-í x____ x-é-í ----- xuéxí
Spør du ofte læraren? 您 经----老- -问---? 您 经_ 向 老_ 提_ 吗 ? 您 经- 向 老- 提- 吗 ? ---------------- 您 经常 向 老师 提问 吗 ? 0
xu--í x____ x-é-í ----- xuéxí
Nei, eg spør han ikkje ofte. 不- 我-- 经常-- --。 不_ 我 不 经_ 问 他 。 不- 我 不 经- 问 他 。 --------------- 不, 我 不 经常 问 他 。 0
xu---ēn---- xué ---h-n--ō m-? x__________ x__ d_ h_____ m__ x-é-h-n-m-n x-é d- h-n-u- m-? ----------------------------- xuéshēngmen xué de hěnduō ma?
svare 回- 回_ 回- -- 回答 0
xuésh---me------d---ěn--ō---? x__________ x__ d_ h_____ m__ x-é-h-n-m-n x-é d- h-n-u- m-? ----------------------------- xuéshēngmen xué de hěnduō ma?
Svar, er du snill. 请- ---。 请_ 回_ 。 请- 回- 。 ------- 请您 回答 。 0
xu--h-ng--- x-é-d- h----- m-? x__________ x__ d_ h_____ m__ x-é-h-n-m-n x-é d- h-n-u- m-? ----------------------------- xuéshēngmen xué de hěnduō ma?
Eg svarar. 我 ---。 我 回_ 。 我 回- 。 ------ 我 回答 。 0
B-,----e--x-- -e --ǎo. B__ t____ x__ d_ s____ B-, t-m-n x-é d- s-ǎ-. ---------------------- Bù, tāmen xué de shǎo.
jobbe 工- 工_ 工- -- 工作 0
B---tā-en-xu---e ---o. B__ t____ x__ d_ s____ B-, t-m-n x-é d- s-ǎ-. ---------------------- Bù, tāmen xué de shǎo.
jobbar han no? 他----工作 --? 他 正_ 工_ 吗 ? 他 正- 工- 吗 ? ----------- 他 正在 工作 吗 ? 0
Bù- tām-- x-- d- s-ǎo. B__ t____ x__ d_ s____ B-, t-m-n x-é d- s-ǎ-. ---------------------- Bù, tāmen xué de shǎo.
Ja, han held på å jobbe. 是-,-他 -在--- 。 是__ 他 正_ 工_ 。 是-, 他 正- 工- 。 ------------- 是啊, 他 正在 工作 。 0
W---í- --wèn W_____ t____ W-n-í- t-w-n ------------ Wèntí, tíwèn
kome 来来 - 0
W--tí- t--èn W_____ t____ W-n-í- t-w-n ------------ Wèntí, tíwèn
Kjem de? 您们 来 - ? 您_ 来 吗 ? 您- 来 吗 ? -------- 您们 来 吗 ? 0
W-ntí,-t-w-n W_____ t____ W-n-í- t-w-n ------------ Wèntí, tíwèn
Ja, vi kjem snart. 对--我们 马- - 来-。 对_ 我_ 马_ 就 来 。 对- 我- 马- 就 来 。 -------------- 对, 我们 马上 就 来 。 0
n-- -īn-ch-ng -i-n-----s-- tí--èn ma? n__ j________ x____ l_____ t_ w__ m__ n-n j-n-c-á-g x-à-g l-o-h- t- w-n m-? ------------------------------------- nín jīngcháng xiàng lǎoshī tí wèn ma?
bu -住 居_ 居- -- 居住 0
ní- j-ngcháng --à-- lǎo--ī tí--è- -a? n__ j________ x____ l_____ t_ w__ m__ n-n j-n-c-á-g x-à-g l-o-h- t- w-n m-? ------------------------------------- nín jīngcháng xiàng lǎoshī tí wèn ma?
Bur du i Berlin? 您 - 在 柏林---? 您 住 在 柏_ 吗 ? 您 住 在 柏- 吗 ? ------------ 您 住 在 柏林 吗 ? 0
n-n -īn-ch--- x---g-l--shī -- w-n--a? n__ j________ x____ l_____ t_ w__ m__ n-n j-n-c-á-g x-à-g l-o-h- t- w-n m-? ------------------------------------- nín jīngcháng xiàng lǎoshī tí wèn ma?
Ja, eg bur i Berlin. 是, --住 ---林-。 是_ 我 住 在 柏_ 。 是- 我 住 在 柏- 。 ------------- 是, 我 住 在 柏林 。 0
Bù- w--bù jīng--án--w-- -ā. B__ w_ b_ j________ w__ t__ B-, w- b- j-n-c-á-g w-n t-. --------------------------- Bù, wǒ bù jīngcháng wèn tā.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!