Ordliste

nn Fortid 1   »   zh 过去时1

81 [åttiein]

Fortid 1

Fortid 1

81[八十一]

81 [Bāshíyī]

过去时1

guòqù shí 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
skrive 写字,-写 写____ 写-,-写 ----- 写字,书写 0
g-òq--sh- 1 g____ s__ 1 g-ò-ù s-í 1 ----------- guòqù shí 1
Han skreiv eit brev. 他 -了--封 - 。 他 写_ 一_ 信 。 他 写- 一- 信 。 ----------- 他 写了 一封 信 。 0
g---ù-s-í 1 g____ s__ 1 g-ò-ù s-í 1 ----------- guòqù shí 1
Og ho skreiv eit kort. 她 写--一----- 。 她 写_ 一_ 明__ 。 她 写- 一- 明-片 。 ------------- 她 写了 一个 明信片 。 0
x--zì,-sh-xiě x_____ s_____ x-ě-ì- s-ū-i- ------------- xiězì, shūxiě
lese 读书--书 读____ 读-,-书 ----- 读书,看书 0
x----,---ūx-ě x_____ s_____ x-ě-ì- s-ū-i- ------------- xiězì, shūxiě
Eg las eit magasin. 他 读了 一本 画报-。 他 读_ 一_ 画_ 。 他 读- 一- 画- 。 ------------ 他 读了 一本 画报 。 0
x---ì, --ū--ě x_____ s_____ x-ě-ì- s-ū-i- ------------- xiězì, shūxiě
Og ho las ei bok. 她--- -- 书-。 她 读_ 一_ 书 。 她 读- 一- 书 。 ----------- 她 读了 一本 书 。 0
t- -i-le-yī-fēng xì-. t_ x____ y_ f___ x___ t- x-ě-e y- f-n- x-n- --------------------- tā xiěle yī fēng xìn.
ta 拿,取,收-,吃--,-,坐 拿_____________ 拿-取-收-,-,-,-,- -------------- 拿,取,收到,吃,用,乘,坐 0
t--x---e--ī--ē-g x--. t_ x____ y_ f___ x___ t- x-ě-e y- f-n- x-n- --------------------- tā xiěle yī fēng xìn.
Han tok ein sigarett. 他 吸-抽-- 一支--- 。 他 吸__ 了 一_ 香_ 。 他 吸-抽 了 一- 香- 。 --------------- 他 吸/抽 了 一支 香烟 。 0
t--x-ě-e-----ē-g-x--. t_ x____ y_ f___ x___ t- x-ě-e y- f-n- x-n- --------------------- tā xiěle yī fēng xìn.
Ho tok eit stykke sjokoladekake. 她 吃--一块-巧-- 。 她 吃_ 一_ 巧__ 。 她 吃- 一- 巧-力 。 ------------- 她 吃了 一块 巧克力 。 0
T---i-l- yī gè --n--ì-p---. T_ x____ y_ g_ m___________ T- x-ě-e y- g- m-n-x-n-i-n- --------------------------- Tā xiěle yī gè míngxìnpiàn.
Han var utru, men ho var trufast. 他 对她 不忠诚, 但是-- 对他 -诚-。 他 对_ 不___ 但_ 她 对_ 忠_ 。 他 对- 不-诚- 但- 她 对- 忠- 。 ---------------------- 他 对她 不忠诚, 但是 她 对他 忠诚 。 0
Tā -i-le -ī -è --ng-ì----n. T_ x____ y_ g_ m___________ T- x-ě-e y- g- m-n-x-n-i-n- --------------------------- Tā xiěle yī gè míngxìnpiàn.
Han var lat, men ho var flittig. 他--懒, 但是-- 勤--。 他 很__ 但_ 她 勤_ 。 他 很-, 但- 她 勤- 。 --------------- 他 很懒, 但是 她 勤劳 。 0
T---i-le -- gè m-ngxì--i--. T_ x____ y_ g_ m___________ T- x-ě-e y- g- m-n-x-n-i-n- --------------------------- Tā xiěle yī gè míngxìnpiàn.
Han var fattig, men ho var rik. 他 很穷- 但是 她--钱-。 他 很__ 但_ 她 有_ 。 他 很-, 但- 她 有- 。 --------------- 他 很穷, 但是 她 有钱 。 0
Dú-h----àn-hū D_____ k_____ D-s-ū- k-n-h- ------------- Dúshū, kànshū
Han hadde ingen pengar, berre gjeld. 他-没有 -,-还---务 。 他 没_ 钱_ 还_ 债_ 。 他 没- 钱- 还- 债- 。 --------------- 他 没有 钱, 还有 债务 。 0
D-sh-, -à--hū D_____ k_____ D-s-ū- k-n-h- ------------- Dúshū, kànshū
Han hadde ikkje flaks, berre uflaks. 他 -- 好运-,------ 。 他 没_ 好___ 还 很__ 。 他 没- 好-气- 还 很-霉 。 ----------------- 他 没有 好运气, 还 很倒霉 。 0
Dú--ū---à-s-ū D_____ k_____ D-s-ū- k-n-h- ------------- Dúshū, kànshū
Han lukkast ikkje, han berre mislukkast. 他 --成功----很-败 。 他 没 成__ 还 很__ 。 他 没 成-, 还 很-败 。 --------------- 他 没 成功, 还 很失败 。 0
tā --l--yī--ěn-h-àbào. t_ d___ y_ b__ h______ t- d-l- y- b-n h-à-à-. ---------------------- tā dúle yī běn huàbào.
Han var ikkje fornøgd, men misfornøgd. 他---满意,--- 很----。 他 不 满__ 而_ 很___ 。 他 不 满-, 而- 很-满- 。 ----------------- 他 不 满意, 而且 很不满足 。 0
t------ y- --n-----ào. t_ d___ y_ b__ h______ t- d-l- y- b-n h-à-à-. ---------------------- tā dúle yī běn huàbào.
Han var ikkje lukkeleg, men ulukkeleg. 他 不开-,--且---幸福-。 他 不___ 而_ 很___ 。 他 不-心- 而- 很-幸- 。 ---------------- 他 不开心, 而且 很不幸福 。 0
tā---l--y- -ě- -u---o. t_ d___ y_ b__ h______ t- d-l- y- b-n h-à-à-. ---------------------- tā dúle yī běn huàbào.
Han var ikkje sympatisk, men usympatisk. 他 ----有--感,-而且 -人厌-。 他 让_ 没_ 好__ 而_ 惹__ 。 他 让- 没- 好-, 而- 惹-厌 。 -------------------- 他 让人 没有 好感, 而且 惹人厌 。 0
Tā-d-le--- ----s--. T_ d___ y_ b__ s___ T- d-l- y- b-n s-ū- ------------------- Tā dúle yī běn shū.

Korleis born lærer å snakke rett

Så snart eit menneske er fødd, kommuniserer det med andre. Babyar skrik når dei vil noko. Når dei er eit par månader gamle, kan dei allereie seie nokre enkle ord. Når dei er to år gamle, kan dei seie setningar på om lag tre ord. Du kan ikkje påverke når born byrjar å snakke. Men du kan påverke kor godt dei lærer morsmålet sitt! For å få til det, er det nokre ting du må passe på. Det viktigaste er at barnet som skal lære, alltid er motivert. Barnet må forstå at det oppnår noko når det snakkar. For speborn er eit smil ei positiv tilbakemelding. Større born søkjer dialog med omverda si. Dei rettar seg inn mot korleis menneske rundt dei snakkar. Difor er språkkunna til foreldra og andre oppdragarar viktig. Og born må lære at språket er verdifullt! Difor bør dei alltid ha det moro. Høgtlesing viser borna kor spennande språk kan vere. Foreldre bør gjere det så mykje som mogleg med barnet sitt. Når eit barn opplever mykje, vil det snakke om det. Born som veks opp tospråklege, treng faste reglar. Dei må vite kva språk som kan brukast med kven. Slik kan dei lære å skilje mellom språka. Når borna byrjar på skule, endrar språket deira seg. Dei lærer eit nytt omgangsspråk. Då er det viktig at foreldra passar på korleis barnet deira snakkar. Studiar viser at det fyrste språket pregar hjernen for alltid. Det vi lærer som born, er med oss resten av livet. Den som lærer morsmålet sitt godt, har nytte av det seinare. Han lærer nye ting snøggare og betre - ikkje berre framandspråk...