Ordliste

nn Fortid 1   »   be Прошлы час 1

81 [åttiein]

Fortid 1

Fortid 1

81 [восемдзесят адзін]

81 [vosemdzesyat adzіn]

Прошлы час 1

Proshly chas 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
skrive п----ь п_____ п-с-ц- ------ пісаць 0
P-o---y -----1 P______ c___ 1 P-o-h-y c-a- 1 -------------- Proshly chas 1
Han skreiv eit brev. Ён піса-----т. Ё_ п____ л____ Ё- п-с-ў л-с-. -------------- Ён пісаў ліст. 0
Pr--h-----a--1 P______ c___ 1 P-o-h-y c-a- 1 -------------- Proshly chas 1
Og ho skreiv eit kort. А---а--іса----а--о--у. А я__ п_____ п________ А я-а п-с-л- п-ш-о-к-. ---------------------- А яна пісала паштоўку. 0
p-sa-s’ p______ p-s-t-’ ------- pіsats’
lese чытаць ч_____ ч-т-ц- ------ чытаць 0
p--a--’ p______ p-s-t-’ ------- pіsats’
Eg las eit magasin. Ён--ыт-- --с-піс. Ё_ ч____ ч_______ Ё- ч-т-ў ч-с-п-с- ----------------- Ён чытаў часопіс. 0
pіs-t-’ p______ p-s-t-’ ------- pіsats’
Og ho las ei bok. А -н- чытала ----у. А я__ ч_____ к_____ А я-а ч-т-л- к-і-у- ------------------- А яна чытала кнігу. 0
E------- lіst. E_ p____ l____ E- p-s-u l-s-. -------------- En pіsau lіst.
ta у-я-ь у____ у-я-ь ----- узяць 0
En-p-s---lіs-. E_ p____ l____ E- p-s-u l-s-. -------------- En pіsau lіst.
Han tok ein sigarett. Ё---з-- -ы-а-эт-. Ё_ у___ ц________ Ё- у-я- ц-г-р-т-. ----------------- Ён узяў цыгарэту. 0
E- pіs---lіs-. E_ p____ l____ E- p-s-u l-s-. -------------- En pіsau lіst.
Ho tok eit stykke sjokoladekake. Я-----ял- к----а----ка-аду. Я__ ў____ к______ ш________ Я-а ў-я-а к-в-л-к ш-к-л-д-. --------------------------- Яна ўзяла кавалак шакаладу. 0
A--ana--і---a pash-o--u. A y___ p_____ p_________ A y-n- p-s-l- p-s-t-u-u- ------------------------ A yana pіsala pashtouku.
Han var utru, men ho var trufast. Ё----- ---ерн-----е -на-был--в-р-а-. Ё_ б__ н_______ а__ я__ б___ в______ Ё- б-ў н-в-р-ы- а-е я-а б-л- в-р-а-. ------------------------------------ Ён быў няверны, але яна была верная. 0
A--a-a --s-l--pas-t-u-u. A y___ p_____ p_________ A y-n- p-s-l- p-s-t-u-u- ------------------------ A yana pіsala pashtouku.
Han var lat, men ho var flittig. Ё- -ыў-ля--вы, -ле---- бы-- ст-р-нная. Ё_ б__ л______ а__ я__ б___ с_________ Ё- б-ў л-н-в-, а-е я-а б-л- с-а-а-н-я- -------------------------------------- Ён быў лянівы, але яна была старанная. 0
A yana--іsal- -as--o---. A y___ p_____ p_________ A y-n- p-s-l- p-s-t-u-u- ------------------------ A yana pіsala pashtouku.
Han var fattig, men ho var rik. Ё----ў---дны, але --- бы-а--а-а---. Ё_ б__ б_____ а__ я__ б___ б_______ Ё- б-ў б-д-ы- а-е я-а б-л- б-г-т-я- ----------------------------------- Ён быў бедны, але яна была багатая. 0
c-y---s’ c_______ c-y-a-s- -------- chytats’
Han hadde ingen pengar, berre gjeld. У------е---л- г------ ---ы---п-зы-і. У я__ н_ б___ г______ а б___ п______ У я-о н- б-л- г-о-а-, а б-л- п-з-к-. ------------------------------------ У яго не было грошай, а былі пазыкі. 0
c-yt---’ c_______ c-y-a-s- -------- chytats’
Han hadde ikkje flaks, berre uflaks. У-яго-не -ы-о ш-н---ання- ---ыл--няў---ы. У я__ н_ б___ ш__________ а б___ н_______ У я-о н- б-л- ш-н-а-а-н-, а б-л- н-ў-а-ы- ----------------------------------------- У яго не было шанцавання, а былі няўдачы. 0
chy---s’ c_______ c-y-a-s- -------- chytats’
Han lukkast ikkje, han berre mislukkast. У --о ---был---о-пеха-, --б--- пр-ва--. У я__ н_ б___ п________ а б___ п_______ У я-о н- б-л- п-с-е-а-, а б-л- п-а-а-ы- --------------------------------------- У яго не было поспехаў, а былі правалы. 0
En c-y----c-asop-s. E_ c_____ c________ E- c-y-a- c-a-o-і-. ------------------- En chytau chasopіs.
Han var ikkje fornøgd, men misfornøgd. Ё- -е б---з----о---ы- --быў н-за--в--ены. Ё_ н_ б__ з__________ а б__ н____________ Ё- н- б-ў з-д-в-л-н-, а б-ў н-з-д-в-л-н-. ----------------------------------------- Ён не быў задаволены, а быў незадаволены. 0
En-c----u ch-so-іs. E_ c_____ c________ E- c-y-a- c-a-o-і-. ------------------- En chytau chasopіs.
Han var ikkje lukkeleg, men ulukkeleg. Ён-не бы- шч--лі--- а --ў -я-ч-с-ы. Ё_ н_ б__ ш________ а б__ н________ Ё- н- б-ў ш-а-л-в-, а б-ў н-ш-а-н-. ----------------------------------- Ён не быў шчаслівы, а быў няшчасны. 0
En--h-tau --a-opі-. E_ c_____ c________ E- c-y-a- c-a-o-і-. ------------------- En chytau chasopіs.
Han var ikkje sympatisk, men usympatisk. Ё- -- --ў--імпа--чны,-а-бы- н---м--т-ч-ы. Ё_ н_ б__ с__________ а б__ н____________ Ё- н- б-ў с-м-а-ы-н-, а б-ў н-с-м-а-ы-н-. ----------------------------------------- Ён не быў сімпатычны, а быў несімпатычны. 0
A --------t-l- k--gu. A y___ c______ k_____ A y-n- c-y-a-a k-і-u- --------------------- A yana chytala knіgu.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Belarusian (1-100) MP3 Belarusian (1-100)
Ingen video funne!

Korleis born lærer å snakke rett

Så snart eit menneske er fødd, kommuniserer det med andre. Babyar skrik når dei vil noko. Når dei er eit par månader gamle, kan dei allereie seie nokre enkle ord. Når dei er to år gamle, kan dei seie setningar på om lag tre ord. Du kan ikkje påverke når born byrjar å snakke. Men du kan påverke kor godt dei lærer morsmålet sitt! For å få til det, er det nokre ting du må passe på. Det viktigaste er at barnet som skal lære, alltid er motivert. Barnet må forstå at det oppnår noko når det snakkar. For speborn er eit smil ei positiv tilbakemelding. Større born søkjer dialog med omverda si. Dei rettar seg inn mot korleis menneske rundt dei snakkar. Difor er språkkunna til foreldra og andre oppdragarar viktig. Og born må lære at språket er verdifullt! Difor bør dei alltid ha det moro. Høgtlesing viser borna kor spennande språk kan vere. Foreldre bør gjere det så mykje som mogleg med barnet sitt. Når eit barn opplever mykje, vil det snakke om det. Born som veks opp tospråklege, treng faste reglar. Dei må vite kva språk som kan brukast med kven. Slik kan dei lære å skilje mellom språka. Når borna byrjar på skule, endrar språket deira seg. Dei lærer eit nytt omgangsspråk. Då er det viktig at foreldra passar på korleis barnet deira snakkar. Studiar viser at det fyrste språket pregar hjernen for alltid. Det vi lærer som born, er med oss resten av livet. Den som lærer morsmålet sitt godt, har nytte av det seinare. Han lærer nye ting snøggare og betre - ikkje berre framandspråk...