Ordliste

nn Adjektiv 3   »   be Прыметнікі 3

80 [åtti]

Adjektiv 3

Adjektiv 3

80 [восемдзесят]

80 [vosemdzesyat]

Прыметнікі 3

Prymetnіkі 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Ho har ein hund. У-яе -с-- ----ка. У я_ ё___ с______ У я- ё-ц- с-б-к-. ----------------- У яе ёсць сабака. 0
P--m-t--k--3 P_________ 3 P-y-e-n-k- 3 ------------ Prymetnіkі 3
Hunden er stor. С---к- -ял---. С_____ в______ С-б-к- в-л-к-. -------------- Сабака вялікі. 0
Pr-met---- 3 P_________ 3 P-y-e-n-k- 3 ------------ Prymetnіkі 3
Ho har ein stor hund. У -- ---і-- с--а--. У я_ в_____ с______ У я- в-л-к- с-б-к-. ------------------- У яе вялікі сабака. 0
U ya----o--s- sab-k-. U y___ y_____ s______ U y-y- y-s-s- s-b-k-. --------------------- U yaye yosts’ sabaka.
Ho har eit hus. Я----ае ---. Я__ м__ д___ Я-а м-е д-м- ------------ Яна мае дом. 0
U y----y--t-’-sa---a. U y___ y_____ s______ U y-y- y-s-s- s-b-k-. --------------------- U yaye yosts’ sabaka.
Huset er lite. Д-----л-. Д__ м____ Д-м м-л-. --------- Дом малы. 0
U y--e ----s--s--a--. U y___ y_____ s______ U y-y- y-s-s- s-b-k-. --------------------- U yaye yosts’ sabaka.
Ho har eit lite hus. Я-- м---м--ы-дом. Я__ м__ м___ д___ Я-а м-е м-л- д-м- ----------------- Яна мае малы дом. 0
Sab-ka-v-a-іk-. S_____ v_______ S-b-k- v-a-і-і- --------------- Sabaka vyalіkі.
Han bur på hotell. Ён------ў-г-с-----ы. Ё_ ж___ ў г_________ Ё- ж-в- ў г-с-і-і-ы- -------------------- Ён жыве ў гасцініцы. 0
Sa-aka -yal---. S_____ v_______ S-b-k- v-a-і-і- --------------- Sabaka vyalіkі.
Hotellet er billeg. Га-----ц- танн-я. Г________ т______ Г-с-і-і-а т-н-а-. ----------------- Гасцініца танная. 0
Saba-a v---іk-. S_____ v_______ S-b-k- v-a-і-і- --------------- Sabaka vyalіkі.
Han bur på eit billeg hotell. Ё-------- ------ --сц-н-ц-. Ё_ ж___ ў т_____ г_________ Ё- ж-в- ў т-н-а- г-с-і-і-ы- --------------------------- Ён жыве ў таннай гасцініцы. 0
U----e--ya--k---ab---. U y___ v______ s______ U y-y- v-a-і-і s-b-k-. ---------------------- U yaye vyalіkі sabaka.
Han har ein bil. Ё- --е а-------ль. Ё_ м__ а__________ Ё- м-е а-т-м-б-л-. ------------------ Ён мае аўтамабіль. 0
U -ay- -yalіk--s----a. U y___ v______ s______ U y-y- v-a-і-і s-b-k-. ---------------------- U yaye vyalіkі sabaka.
Bilen er dyr. Аўт------- д--агі. А_________ д______ А-т-м-б-л- д-р-г-. ------------------ Аўтамабіль дарагі. 0
U yay----al-k--sabak-. U y___ v______ s______ U y-y- v-a-і-і s-b-k-. ---------------------- U yaye vyalіkі sabaka.
Han har ein dyr bil. Ён -а--дар-г--а-тама-іл-. Ё_ м__ д_____ а__________ Ё- м-е д-р-г- а-т-м-б-л-. ------------------------- Ён мае дарагі аўтамабіль. 0
Ya-a -ae d--. Y___ m__ d___ Y-n- m-e d-m- ------------- Yana mae dom.
Han les ein roman. Ё- --т-- -----. Ё_ ч____ р_____ Ё- ч-т-е р-м-н- --------------- Ён чытае раман. 0
Ya-- -----o-. Y___ m__ d___ Y-n- m-e d-m- ------------- Yana mae dom.
Romanen er keisam. Рам---нудны. Р____ н_____ Р-м-н н-д-ы- ------------ Раман нудны. 0
Y--a--a- ---. Y___ m__ d___ Y-n- m-e d-m- ------------- Yana mae dom.
Han les ein keisam roman. Ё- -ы------д---р-м-н. Ё_ ч____ н____ р_____ Ё- ч-т-е н-д-ы р-м-н- --------------------- Ён чытае нудны раман. 0
D-m-m-l-. D__ m____ D-m m-l-. --------- Dom maly.
Ho ser på ein film. Ян--г--дз-ц--філ--. Я__ г_______ ф_____ Я-а г-я-з-ц- ф-л-м- ------------------- Яна глядзіць фільм. 0
D-- m-l-. D__ m____ D-m m-l-. --------- Dom maly.
Filmen er spennande. Фі-ь----х-п--юч-. Ф____ з__________ Ф-л-м з-х-п-я-ч-. ----------------- Фільм захапляючы. 0
D------y. D__ m____ D-m m-l-. --------- Dom maly.
Ho ser på ein spennande film. Я-- г-я--іц- захапл-ю-- -і--м. Я__ г_______ з_________ ф_____ Я-а г-я-з-ц- з-х-п-я-ч- ф-л-м- ------------------------------ Яна глядзіць захапляючы фільм. 0
Yana --e --l- d-m. Y___ m__ m___ d___ Y-n- m-e m-l- d-m- ------------------ Yana mae maly dom.

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...