Ordliste

nn Adjektiv 3   »   sr Придеви 3

80 [åtti]

Adjektiv 3

Adjektiv 3

80 [осамдесет]

80 [osamdeset]

Придеви 3

Pridevi 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Ho har ein hund. Он- и-а п-а. О__ и__ п___ О-а и-а п-а- ------------ Она има пса. 0
P-i-e-i 3 P______ 3 P-i-e-i 3 --------- Pridevi 3
Hunden er stor. Пас је-вел-к. П__ ј_ в_____ П-с ј- в-л-к- ------------- Пас је велик. 0
P-id--i-3 P______ 3 P-i-e-i 3 --------- Pridevi 3
Ho har ein stor hund. О-----а в-лик-г-пса. О__ и__ в______ п___ О-а и-а в-л-к-г п-а- -------------------- Она има великог пса. 0
O---im- -s-. O__ i__ p___ O-a i-a p-a- ------------ Ona ima psa.
Ho har eit hus. О-- и------у. О__ и__ к____ О-а и-а к-ћ-. ------------- Она има кућу. 0
Ona -ma-p-a. O__ i__ p___ O-a i-a p-a- ------------ Ona ima psa.
Huset er lite. Кућ- је ма-а. К___ ј_ м____ К-ћ- ј- м-л-. ------------- Кућа је мала. 0
O-a-im---sa. O__ i__ p___ O-a i-a p-a- ------------ Ona ima psa.
Ho har eit lite hus. О-а------а-- кућ-. О__ и__ м___ к____ О-а и-а м-л- к-ћ-. ------------------ Она има малу кућу. 0
P-s------l--. P__ j_ v_____ P-s j- v-l-k- ------------- Pas je velik.
Han bur på hotell. Он с-ан-ј- у х--е-у. О_ с______ у х______ О- с-а-у-е у х-т-л-. -------------------- Он станује у хотелу. 0
P-s -e--e-i-. P__ j_ v_____ P-s j- v-l-k- ------------- Pas je velik.
Hotellet er billeg. Хоте- ---је--и-. Х____ ј_ ј______ Х-т-л ј- ј-ф-и-. ---------------- Хотел је јефтин. 0
P-s----velik. P__ j_ v_____ P-s j- v-l-k- ------------- Pas je velik.
Han bur på eit billeg hotell. О---тану-е----ефти-ом х----у. О_ с______ у ј_______ х______ О- с-а-у-е у ј-ф-и-о- х-т-л-. ----------------------------- Он станује у јефтином хотелу. 0
O-a ima-ve-iko----a. O__ i__ v______ p___ O-a i-a v-l-k-g p-a- -------------------- Ona ima velikog psa.
Han har ein bil. Он и---а-т-. О_ и__ а____ О- и-а а-т-. ------------ Он има ауто. 0
O------ ---iko--p--. O__ i__ v______ p___ O-a i-a v-l-k-g p-a- -------------------- Ona ima velikog psa.
Bilen er dyr. А-------ск-п-. А___ ј_ с_____ А-т- ј- с-у-о- -------------- Ауто је скупо. 0
O-a i---ve--k-g-p--. O__ i__ v______ p___ O-a i-a v-l-k-g p-a- -------------------- Ona ima velikog psa.
Han har ein dyr bil. Он ----скуп- -уто. О_ и__ с____ а____ О- и-а с-у-о а-т-. ------------------ Он има скупо ауто. 0
O-a im- k-ć-. O__ i__ k____ O-a i-a k-c-u- -------------- Ona ima kuću.
Han les ein roman. Он --та ----н. О_ ч___ р_____ О- ч-т- р-м-н- -------------- Он чита роман. 0
O------ kuću. O__ i__ k____ O-a i-a k-c-u- -------------- Ona ima kuću.
Romanen er keisam. Р--ан ј--дос---н. Р____ ј_ д_______ Р-м-н ј- д-с-д-н- ----------------- Роман је досадан. 0
O-- i---k--́u. O__ i__ k____ O-a i-a k-c-u- -------------- Ona ima kuću.
Han les ein keisam roman. Он--и-а-до-а-а---ом-н. О_ ч___ д______ р_____ О- ч-т- д-с-д-н р-м-н- ---------------------- Он чита досадан роман. 0
K-c-a--- --l-. K___ j_ m____ K-c-a j- m-l-. -------------- Kuća je mala.
Ho ser på ein film. Она-------филм. О__ г____ ф____ О-а г-е-а ф-л-. --------------- Она гледа филм. 0
K--́a--e ma-a. K___ j_ m____ K-c-a j- m-l-. -------------- Kuća je mala.
Filmen er spennande. Ф--м----узбудљ-в. Ф___ ј_ у________ Ф-л- ј- у-б-д-и-. ----------------- Филм је узбудљив. 0
Ku--a--e -a-a. K___ j_ m____ K-c-a j- m-l-. -------------- Kuća je mala.
Ho ser på ein spennande film. О-а-гле---у------- ф---. О__ г____ у_______ ф____ О-а г-е-а у-б-д-и- ф-л-. ------------------------ Она гледа узбудљив филм. 0
On- --a -a-- ---́u. O__ i__ m___ k____ O-a i-a m-l- k-c-u- ------------------- Ona ima malu kuću.

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...