Ordliste

nn Årstider og vêr   »   sr Годишња доба и време

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [шеснаест]

16 [šesnaest]

Годишња доба и време

Godišnja doba i vreme

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Dette er årstidene: Ов- -- ---ишња-д---: О__ с_ г______ д____ О-о с- г-д-ш-а д-б-: -------------------- Ово су годишња доба: 0
Go--š--- -ob- - vr-me G_______ d___ i v____ G-d-š-j- d-b- i v-e-e --------------------- Godišnja doba i vreme
Våren, sumaren, Про-еће--л-то, П_______ л____ П-о-е-е- л-т-, -------------- Пролеће, лето, 0
G-di--ja d--a-----e-e G_______ d___ i v____ G-d-š-j- d-b- i v-e-e --------------------- Godišnja doba i vreme
hausten og vinteren. j-сен-и з--а. j____ и з____ j-с-н и з-м-. ------------- jесен и зима. 0
O-o s- g-d-šnja-d--a: O__ s_ g_______ d____ O-o s- g-d-š-j- d-b-: --------------------- Ovo su godišnja doba:
Sumaren er varm. Ле----- --у--. Л___ ј_ в_____ Л-т- ј- в-у-е- -------------- Лето је вруће. 0
Ov- -u god------doba: O__ s_ g_______ d____ O-o s- g-d-š-j- d-b-: --------------------- Ovo su godišnja doba:
Om sumaren skin sola. Лети---ја-----е. Л___ с___ с_____ Л-т- с-ј- с-н-е- ---------------- Лети сија сунце. 0
Ovo-su---d-š-ja-do--: O__ s_ g_______ d____ O-o s- g-d-š-j- d-b-: --------------------- Ovo su godišnja doba:
Om sumaren går vi gjerne på tur. Л--и-ра-о -де-о-ш-та-и. Л___ р___ и____ ш______ Л-т- р-д- и-е-о ш-т-т-. ----------------------- Лети радо идемо шетати. 0
P-olec--- le-o, P_______ l____ P-o-e-́-, l-t-, --------------- Proleće, leto,
Vinteren er kald. Зи-а ј- хл---а. З___ ј_ х______ З-м- ј- х-а-н-. --------------- Зима је хладна. 0
Pr-l-c--,--e--, P_______ l____ P-o-e-́-, l-t-, --------------- Proleće, leto,
Om vinteren snør eller regnar det. Зими-п-д- -не- и-и--и--. З___ п___ с___ и__ к____ З-м- п-д- с-е- и-и к-ш-. ------------------------ Зими пада снег или киша. 0
P---e-́e- -eto, P_______ l____ P-o-e-́-, l-t-, --------------- Proleće, leto,
Vi likar å vere heime om vinteren. Зими--ад- о-т-ј----к-- -у-е. З___ р___ о_______ к__ к____ З-м- р-д- о-т-ј-м- к-д к-ћ-. ---------------------------- Зими радо остајемо код куће. 0
j--e- - --ma. j____ i z____ j-s-n i z-m-. ------------- jesen i zima.
Det er kaldt. Х--дно је. Х_____ ј__ Х-а-н- ј-. ---------- Хладно је. 0
j-s---- ---a. j____ i z____ j-s-n i z-m-. ------------- jesen i zima.
Det regnar. Па-- киш-. П___ к____ П-д- к-ш-. ---------- Пада киша. 0
jes-n i --m-. j____ i z____ j-s-n i z-m-. ------------- jesen i zima.
Det blæs. В-т---ито-је. В________ ј__ В-т-о-и-о ј-. ------------- Ветровито је. 0
L------ v-uc-e. L___ j_ v_____ L-t- j- v-u-́-. --------------- Leto je vruće.
Det er varmt. Топ-- --. Т____ ј__ Т-п-о ј-. --------- Топло је. 0
Leto je----c-e. L___ j_ v_____ L-t- j- v-u-́-. --------------- Leto je vruće.
Det er sol. Сун-а-- --. С______ ј__ С-н-а-о ј-. ----------- Сунчано је. 0
Leto -e--ru--e. L___ j_ v_____ L-t- j- v-u-́-. --------------- Leto je vruće.
Det er fint. В---о је. В____ ј__ В-д-о ј-. --------- Ведро је. 0
L------j--s-nce. L___ s___ s_____ L-t- s-j- s-n-e- ---------------- Leti sija sunce.
Korleis er vêret i dag? К------е вр--е да-ас? К____ ј_ в____ д_____ К-к-о ј- в-е-е д-н-с- --------------------- Какво је време данас? 0
Le-- sija sun-e. L___ s___ s_____ L-t- s-j- s-n-e- ---------------- Leti sija sunce.
Det er kaldt i dag. Да-а- -е-х-ад--. Д____ ј_ х______ Д-н-с ј- х-а-н-. ---------------- Данас је хладно. 0
Le-i-------un--. L___ s___ s_____ L-t- s-j- s-n-e- ---------------- Leti sija sunce.
Det er varmt i dag. Да-а--је---п-о. Д____ ј_ т_____ Д-н-с ј- т-п-о- --------------- Данас је топло. 0
L--i-r------e-- -et--i. L___ r___ i____ š______ L-t- r-d- i-e-o š-t-t-. ----------------------- Leti rado idemo šetati.

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.