Ordliste

nn Adjektiv 2   »   sr Придеви 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [седамдесет и девет]

79 [sedamdeset i devet]

Придеви 2

Pridevi 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. Ја-------а---би ----у -аљину. Ј_ и___ н_ с___ п____ х______ Ј- и-а- н- с-б- п-а-у х-љ-н-. ----------------------------- Ја имам на себи плаву хаљину. 0
Pridevi 2 P______ 2 P-i-e-i 2 --------- Pridevi 2
Eg har ein raud kjole på meg. Ј----а- на-с-б---рве-- х-љину. Ј_ и___ н_ с___ ц_____ х______ Ј- и-а- н- с-б- ц-в-н- х-љ-н-. ------------------------------ Ја имам на себи црвену хаљину. 0
Pri-ev- 2 P______ 2 P-i-e-i 2 --------- Pridevi 2
Eg har ein grøn kjole på meg. Ј- и-а- на-се-и-з-ле-- х---н-. Ј_ и___ н_ с___ з_____ х______ Ј- и-а- н- с-б- з-л-н- х-љ-н-. ------------------------------ Ја имам на себи зелену хаљину. 0
Ja-imam-n- ---i----------j--u. J_ i___ n_ s___ p____ h_______ J- i-a- n- s-b- p-a-u h-l-i-u- ------------------------------ Ja imam na sebi plavu haljinu.
Eg kjøper ei svart veske. Ј- к--у-ем-црн- -о--у. Ј_ к______ ц___ т_____ Ј- к-п-ј-м ц-н- т-р-у- ---------------------- Ја купујем црну торбу. 0
J- --a---a -e-i--l--u-halj-nu. J_ i___ n_ s___ p____ h_______ J- i-a- n- s-b- p-a-u h-l-i-u- ------------------------------ Ja imam na sebi plavu haljinu.
Eg kjøper ei brun veske. Ја-к----е- -ме-у------. Ј_ к______ с____ т_____ Ј- к-п-ј-м с-е-у т-р-у- ----------------------- Ја купујем смеђу торбу. 0
J---ma- ----ebi p-avu-------u. J_ i___ n_ s___ p____ h_______ J- i-a- n- s-b- p-a-u h-l-i-u- ------------------------------ Ja imam na sebi plavu haljinu.
Eg kjøper ei kvit veske. Ј--ку-ује-------т-рбу. Ј_ к______ б___ т_____ Ј- к-п-ј-м б-л- т-р-у- ---------------------- Ја купујем белу торбу. 0
J--imam-na--e---c-v-n--ha-j-nu. J_ i___ n_ s___ c_____ h_______ J- i-a- n- s-b- c-v-n- h-l-i-u- ------------------------------- Ja imam na sebi crvenu haljinu.
Eg treng ein ny bil. Ј--тр-б-- --в- а---. Ј_ т_____ н___ а____ Ј- т-е-а- н-в- а-т-. -------------------- Ја требам ново ауто. 0
J--i-a--na se-- -r--nu --lji-u. J_ i___ n_ s___ c_____ h_______ J- i-a- n- s-b- c-v-n- h-l-i-u- ------------------------------- Ja imam na sebi crvenu haljinu.
Eg treng ein rask bil. Ја-т---ам-бр-о--ут-. Ј_ т_____ б___ а____ Ј- т-е-а- б-з- а-т-. -------------------- Ја требам брзо ауто. 0
Ja--mam na sebi -r-en--ha-jin-. J_ i___ n_ s___ c_____ h_______ J- i-a- n- s-b- c-v-n- h-l-i-u- ------------------------------- Ja imam na sebi crvenu haljinu.
Eg treng ein komfortabel bil. Ј-----б-м удоб-- а-то. Ј_ т_____ у_____ а____ Ј- т-е-а- у-о-а- а-т-. ---------------------- Ја требам удобан ауто. 0
Ja -ma---a --b-----e---h-lj---. J_ i___ n_ s___ z_____ h_______ J- i-a- n- s-b- z-l-n- h-l-i-u- ------------------------------- Ja imam na sebi zelenu haljinu.
Der oppe bur det ei gamal dame. Т--о--ор-----н-ј- -едн- с-а----ена. Т___ г___ с______ ј____ с____ ж____ Т-м- г-р- с-а-у-е ј-д-а с-а-а ж-н-. ----------------------------------- Тамо горе станује једна стара жена. 0
J- i-a--na s-------e----al---u. J_ i___ n_ s___ z_____ h_______ J- i-a- n- s-b- z-l-n- h-l-i-u- ------------------------------- Ja imam na sebi zelenu haljinu.
Der oppe bur det ei tjukk dame. Тамо----е с-а--је је-----еб----же-а. Т___ г___ с______ ј____ д_____ ж____ Т-м- г-р- с-а-у-е ј-д-а д-б-л- ж-н-. ------------------------------------ Тамо горе станује једна дебела жена. 0
Ja---a- -a s-----el-nu h--ji--. J_ i___ n_ s___ z_____ h_______ J- i-a- n- s-b- z-l-n- h-l-i-u- ------------------------------- Ja imam na sebi zelenu haljinu.
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. Т--о -оле----нује ---на -ад-з-ал- -ен-. Т___ д___ с______ ј____ р________ ж____ Т-м- д-л- с-а-у-е ј-д-а р-д-з-а-а ж-н-. --------------------------------------- Тамо доле станује једна радознала жена. 0
Ja--upu-em c-n--t----. J_ k______ c___ t_____ J- k-p-j-m c-n- t-r-u- ---------------------- Ja kupujem crnu torbu.
Gjestane våre var hyggelege folk. Н--и--о-ти-с- б-л- д-аг- љ-д-. Н___ г____ с_ б___ д____ љ____ Н-ш- г-с-и с- б-л- д-а-и љ-д-. ------------------------------ Наши гости су били драги људи. 0
Ja kupu--m c-----o--u. J_ k______ c___ t_____ J- k-p-j-m c-n- t-r-u- ---------------------- Ja kupujem crnu torbu.
Gjestane våre var høflege folk. На-- г--ти с--били-к--т---и----и. Н___ г____ с_ б___ к_______ љ____ Н-ш- г-с-и с- б-л- к-л-у-н- љ-д-. --------------------------------- Наши гости су били културни људи. 0
Ja --p-je- ---u-t--b-. J_ k______ c___ t_____ J- k-p-j-m c-n- t-r-u- ---------------------- Ja kupujem crnu torbu.
Gjestane våre var interessante folk. На-и -о--и -у --ли-и-т--еса-тни--уд-. Н___ г____ с_ б___ и___________ љ____ Н-ш- г-с-и с- б-л- и-т-р-с-н-н- љ-д-. ------------------------------------- Наши гости су били интересантни људи. 0
Ja ku--je- --eđu--orbu. J_ k______ s____ t_____ J- k-p-j-m s-e-u t-r-u- ----------------------- Ja kupujem smeđu torbu.
Eg har snille born. Ја---ам--р--у--ец-. Ј_ и___ д____ д____ Ј- и-а- д-а-у д-ц-. ------------------- Ја имам драгу децу. 0
Ja -----em -m--u tor--. J_ k______ s____ t_____ J- k-p-j-m s-e-u t-r-u- ----------------------- Ja kupujem smeđu torbu.
Men naboane har frekke born. А-- ко-ш--е и-а-- -езоб-а------ц-. А__ к______ и____ б_________ д____ А-и к-м-и-е и-а-у б-з-б-а-н- д-ц-. ---------------------------------- Али комшије имају безобразну децу. 0
J------j-- -među-t----. J_ k______ s____ t_____ J- k-p-j-m s-e-u t-r-u- ----------------------- Ja kupujem smeđu torbu.
Er borna dine lydige? Је----- В-ш- --ц---об-а? Ј___ л_ В___ д___ д_____ Ј-с- л- В-ш- д-ц- д-б-а- ------------------------ Јесу ли Ваша деца добра? 0
J- --pujem-be-u-t-r-u. J_ k______ b___ t_____ J- k-p-j-m b-l- t-r-u- ---------------------- Ja kupujem belu torbu.

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...