Ordliste

nn Adjektiv 2   »   sq Mbiemrat 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [shtatёdhjetёenёntё]

Mbiemrat 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. Kam -eshur-nj- ----a--blu. K__ v_____ n__ f_____ b___ K-m v-s-u- n-ё f-s-a- b-u- -------------------------- Kam veshur njё fustan blu. 0
Eg har ein raud kjole på meg. K-m -esh-r---- -----n tё---q. K__ v_____ n__ f_____ t_ k___ K-m v-s-u- n-ё f-s-a- t- k-q- ----------------------------- Kam veshur njё fustan tё kuq. 0
Eg har ein grøn kjole på meg. K-m--e---r--j--f---a---ë gjel-ë-. K__ v_____ n__ f_____ t_ g_______ K-m v-s-u- n-ё f-s-a- t- g-e-b-r- --------------------------------- Kam veshur njё fustan të gjelbër. 0
Eg kjøper ei svart veske. U-ё----j-nj---an-ё-t- z-zё. U__ b___ n__ ç____ t_ z____ U-ё b-e- n-ё ç-n-ё t- z-z-. --------------------------- Unё blej njё çantё tё zezё. 0
Eg kjøper ei brun veske. U-ё--l-j-n-ё ça--ё k-f-. U__ b___ n__ ç____ k____ U-ё b-e- n-ё ç-n-ё k-f-. ------------------------ Unё blej njё çantё kafe. 0
Eg kjøper ei kvit veske. Un----ej-n-----n---t- ---dh-. U__ b___ n__ ç____ t_ b______ U-ё b-e- n-ё ç-n-ё t- b-r-h-. ----------------------------- Unё blej njё çantё tё bardhё. 0
Eg treng ein ny bil. Kam-nevo-- -ёr---- -a-inё t----. K__ n_____ p__ n__ m_____ t_ r__ K-m n-v-j- p-r n-ё m-k-n- t- r-. -------------------------------- Kam nevojё pёr njё makinё tё re. 0
Eg treng ein rask bil. Kam -e-o----ё----ё -a-i-- -ё -----t-. K__ n_____ p__ n__ m_____ t_ s_______ K-m n-v-j- p-r n-ё m-k-n- t- s-p-j-ё- ------------------------------------- Kam nevojё pёr njё makinё tё shpejtё. 0
Eg treng ein komfortabel bil. K-m--ev----pёr-n-ё-----n-----rehatsh--. K__ n_____ p__ n__ m_____ t_ r_________ K-m n-v-j- p-r n-ё m-k-n- t- r-h-t-h-e- --------------------------------------- Kam nevojё pёr njё makinё tё rehatshme. 0
Der oppe bur det ei gamal dame. A-----a-t-ban-n njё -r-a----je--r. A___ l___ b____ n__ g___ e v______ A-j- l-r- b-n-n n-ё g-u- e v-e-ё-. ---------------------------------- Atje lart banon njё grua e vjetёr. 0
Der oppe bur det ei tjukk dame. A-j- -art --no---j--g--a-- -hё-d----. A___ l___ b____ n__ g___ e s_________ A-j- l-r- b-n-n n-ё g-u- e s-ё-d-s-ё- ------------------------------------- Atje lart banon njё grua e shёndoshё. 0
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. A--- ---h-- b------j- gr-a ---es-t-r-. A___ p_____ b____ n__ g___ k__________ A-j- p-s-t- b-n-n n-ё g-u- k-r-s-t-r-. -------------------------------------- Atje poshtё banon njё grua kureshtare. 0
Gjestane våre var hyggelege folk. T--f-u-rit--a---is--n -j--ёz-t---ir-. T_ f______ t___ i____ n_____ t_ m____ T- f-u-r-t t-n- i-h-n n-e-ё- t- m-r-. ------------------------------------- Tё ftuarit tanё ishin njerёz tё mirё. 0
Gjestane våre var høflege folk. T--ftuar------------n --er---t- -je--s---. T_ f______ t___ i____ n_____ t_ s_________ T- f-u-r-t t-n- i-h-n n-e-ё- t- s-e-l-h-m- ------------------------------------------ Tё ftuarit tanё ishin njerёz tё sjellshёm. 0
Gjestane våre var interessante folk. Tё-f-u-ri--t--- ish-n-njer-z--nte--s-nt. T_ f______ t___ i____ n_____ i__________ T- f-u-r-t t-n- i-h-n n-e-ё- i-t-r-s-n-. ---------------------------------------- Tё ftuarit tanё ishin njerёz interesant. 0
Eg har snille born. U-ё-kam fёm-jё-t---ash-r. U__ k__ f_____ t_ d______ U-ё k-m f-m-j- t- d-s-u-. ------------------------- Unё kam fёmijё tё dashur. 0
Men naboane har frekke born. Po--f-in--- --n- -ёm-j--t--p-----. P__ f______ k___ f_____ t_ p______ P-r f-i-j-t k-n- f-m-j- t- p-c-p-. ---------------------------------- Por fqinjёt kanё fёmijё tё pacipё. 0
Er borna dine lydige? A--a-- fёm-jёt--u-- -ё-m---? A j___ f______ t___ t_ m____ A j-n- f-m-j-t t-a- t- m-r-? ---------------------------- A janё fёmijёt tuaj tё mirё? 0

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...