Ordliste

nn Småprat 3   »   sq Bisedё e shkurtёr 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [njёzetedy]

Bisedё e shkurtёr 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Røykjer du? A--------han? A p___ d_____ A p-n- d-h-n- ------------- A pini duhan? 0
Eg gjorde det før. Mё p---ar---i-a. M_ p______ p____ M- p-r-a-a p-j-. ---------------- Mё pёrpara pija. 0
Men eg røykjer ikkje no lenger. Por --ni n-- -- -ё. P__ t___ n__ p_ m__ P-r t-n- n-k p- m-. ------------------- Por tani nuk pi mё. 0
Forstyrrar det deg at eg røykjer? A --zd-se--,--ё qo-t- ----i--uh--? A b_________ n_ q____ s_ p_ d_____ A b-z-i-e-i- n- q-f-ё s- p- d-h-n- ---------------------------------- A bezdiseni, nё qoftё se pi duhan? 0
Nei då, slett ikkje. J-, ---o--tish- -o. J__ a__________ j__ J-, a-s-l-t-s-t j-. ------------------- Jo, absolutisht jo. 0
Det forstyrrar meg ikkje. Nuk-bezd---m. N__ b________ N-k b-z-i-e-. ------------- Nuk bezdisem. 0
Vil du ha noko å drikke? Don- t--p--- -içk-? D___ t_ p___ d_____ D-n- t- p-n- d-ç-a- ------------------- Doni tё pini diçka? 0
Ein konjakk? N-ё konjak? N__ k______ N-ё k-n-a-? ----------- Njё konjak? 0
Nei, eg tek heller ein øl. J-, mё ---ё-njё ---r-. J__ m_ m___ n__ b_____ J-, m- m-r- n-ё b-r-ё- ---------------------- Jo, mё mirё njё birrё. 0
Reiser du mykje? A --hёtoni-shum-? A u_______ s_____ A u-h-t-n- s-u-ё- ----------------- A udhёtoni shumё? 0
Ja, det er mest forretningsreiser. P-,-----ё--h--t-- e--a--e-- --r pun-. P__ n_ t_ s______ e r______ p__ p____ P-, n- t- s-u-t-n e r-s-e-e p-r p-n-. ------------------------------------- Po, nё tё shumtёn e rasteve pёr punё. 0
Men no er vi på ferie. P-- tani po -ё----pu-h-m--kёtu. P__ t___ p_ b____ p______ k____ P-r t-n- p- b-j-ё p-s-i-e k-t-. ------------------------------- Por tani po bёjmё pushime kёtu. 0
Så varmt det er! S--vapё! S_ v____ S- v-p-! -------- Sa vapё! 0
Ja, i dag er det verkeleg varmt. P-,---ni -s--ё--- -ё --r--tё --eh--. P__ t___ ё____ m_ t_ v______ n______ P-, t-n- ё-h-ё m- t- v-r-e-ё n-e-t-. ------------------------------------ Po, tani ёshtё me tё vёrtetё nxehtё. 0
La oss gå ut på balkongen. A -alim-nё ----k--? A d____ n_ b_______ A d-l-m n- b-l-k-n- ------------------- A dalim nё ballkon? 0
I morgon er det fest her. Nes-r k-----a f----. N____ k___ k_ f_____ N-s-r k-t- k- f-s-ё- -------------------- Nesёr kёtu ka festё. 0
Kjem de òg? A-d--tё v--- dhe ju? A d_ t_ v___ d__ j__ A d- t- v-n- d-e j-? -------------------- A do tё vini dhe ju? 0
Ja, vi er inviterte, vi òg. Po- --he-n---e-- ---ft---. P__ e___ n_ j___ t_ f_____ P-, e-h- n- j-m- t- f-u-r- -------------------------- Po, edhe ne jemi tё ftuar. 0

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.