Ordliste

nn I banken   »   sq Nё bankё

60 [seksti]

I banken

I banken

60 [gjashtёdhjetё]

Nё bankё

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Eg vil opne ein konto. Du- t- hap-n-- llo--ri-banka-e. D__ t_ h__ n__ l______ b_______ D-a t- h-p n-ё l-o-a-i b-n-a-e- ------------------------------- Dua tё hap njё llogari bankare. 0
Her er passet mitt. U--h--on--p-s---o-t-n -im-. U________ p__________ t____ U-d-ё-o-i p-s-a-o-t-n t-m-. --------------------------- Urdhёroni pashaportёn time. 0
Og her er adressa mi. K-- ё-h-- ----sa --e. K__ ё____ a_____ i___ K-o ё-h-ё a-r-s- i-e- --------------------- Kjo ёshtё adresa ime. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. Dua-t- d--o---oj-l--- -- l-------ё--ime. D__ t_ d________ l___ n_ l________ t____ D-a t- d-p-z-t-j l-k- n- l-o-a-i-ё t-m-. ---------------------------------------- Dua tё depozitoj lekё nё llogarinё time. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. Dua-tё----h-q ---ё n-a-l-o--ria--me. D__ t_ t_____ l___ n__ l_______ i___ D-a t- t-r-e- l-k- n-a l-o-a-i- i-e- ------------------------------------ Dua tё tёrheq lekё nga llogaria ime. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. Dua t- ---r ko---t e--l-----s-. D__ t_ m___ k_____ e l_________ D-a t- m-r- k-p-e- e l-o-a-i-ё- ------------------------------- Dua tё marr kopjet e llogarisё. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. D-a -- -h--j------e- ud----mi. D__ t_ t____ n__ ç__ u________ D-a t- t-y-j n-ё ç-k u-h-t-m-. ------------------------------ Dua tё thyej njё çek udhёtimi. 0
Kor mykje gebyr er det? Sa -ё ----- j--ё --ri-at? S_ t_ l____ j___ t_______ S- t- l-r-a j-n- t-r-f-t- ------------------------- Sa tё larta janё tarifat? 0
Kvar skal eg skrive under? Ku-t- ----o-? K_ t_ f______ K- t- f-r-o-? ------------- Ku tё firmos? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. P- pr---n-ё-tr-ns--rtё---- --er-an--. P_ p___ n__ t_________ n__ G_________ P- p-e- n-ё t-a-s-e-t- n-a G-e-m-n-a- ------------------------------------- Po pres njё transfertё nga Gjermania. 0
Her er kontonummeret mitt. U-dh--o----u-rin - --ogar-s-. U________ n_____ e l_________ U-d-ё-o-i n-m-i- e l-o-a-i-ё- ----------------------------- Urdhёroni numrin e llogarisё. 0
Er pengane komne fram? A k-ne m--rri--- le--t? A k___ m________ l_____ A k-n- m-ё-r-t-r l-k-t- ----------------------- A kane mbёrritur lekёt? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. D-a -ё th-e- ---- lek-. D__ t_ t____ k___ l____ D-a t- t-y-j k-t- l-k-. ----------------------- Dua tё thyej kёto lekё. 0
Eg treng amerikanske dollar. Mё -u--- d-lla-------ika-. M_ d____ d______ a________ M- d-h-n d-l-a-ë a-e-i-a-. -------------------------- Mё duhen dollarë amerikan. 0
Kan eg få det i små setlar? Mё --pn- -e-- tё -og--, -u -----. M_ j____ l___ t_ v_____ j_ l_____ M- j-p-i l-k- t- v-g-a- j- l-t-m- --------------------------------- Mё jepni lekё tё vogla, ju lutem. 0
Finst det ein minibank her? A--- --tu -don------ko-a-? A k_ k___ n_____ b________ A k- k-t- n-o-j- b-n-o-a-? -------------------------- A ka kёtu ndonjё bankomat? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? S------ -un--tё tёr-e-ёsh? S_ l___ m___ t_ t_________ S- l-k- m-n- t- t-r-e-ё-h- -------------------------- Sa lekё mund tё tёrheqёsh? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? Çf-r- ---t---------ti --n--t- ---d---s-? Ç____ k______ k______ m___ t_ p_________ Ç-a-ё k-r-a-h k-e-i-i m-n- t- p-r-o-ё-h- ---------------------------------------- Çfarё kartash krediti mund tё pёrdorёsh? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...