Ordliste

nn I banken   »   af In die bank

60 [seksti]

I banken

I banken

60 [sestig]

In die bank

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Eg vil opne ein konto. Ek--il g--a--’- --keni-g -opm---. E_ w__ g____ ’_ r_______ o_______ E- w-l g-a-g ’- r-k-n-n- o-p-a-k- --------------------------------- Ek wil graag ’n rekening oopmaak. 0
Her er passet mitt. Hi----- -y pa--o--t. H___ i_ m_ p________ H-e- i- m- p-s-o-r-. -------------------- Hier is my paspoort. 0
Og her er adressa mi. E- h--- ----- ---es. E_ h___ i_ m_ a_____ E- h-e- i- m- a-r-s- -------------------- En hier is my adres. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. E--w-l----a--g--------y reke-i-- -nbe-a--. E_ w__ g____ g___ i_ m_ r_______ i________ E- w-l g-a-g g-l- i- m- r-k-n-n- i-b-t-a-. ------------------------------------------ Ek wil graag geld in my rekening inbetaal. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. Ek-w----r----g----uit -y r---n--g-on-tre-. E_ w__ g____ g___ u__ m_ r_______ o_______ E- w-l g-a-g g-l- u-t m- r-k-n-n- o-t-r-k- ------------------------------------------ Ek wil graag geld uit my rekening onttrek. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. E--w-l --a-g d-e-------ng-tate af--a-. E_ w__ g____ d__ r____________ a______ E- w-l g-a-g d-e r-k-n-n-s-a-e a-h-a-. -------------------------------------- Ek wil graag die rekeningstate afhaal. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. E---il ---ag ---r--------t-ek-w-s--l. E_ w__ g____ ’_ r____________ w______ E- w-l g-a-g ’- r-i-i-e-s-j-k w-s-e-. ------------------------------------- Ek wil graag ’n reisigerstjek wissel. 0
Kor mykje gebyr er det? W-- -s-d-- f---e? W__ i_ d__ f_____ W-t i- d-e f-o-e- ----------------- Wat is die fooie? 0
Kvar skal eg skrive under? Wa-- --e- -k -e-e-? W___ m___ e_ t_____ W-a- m-e- e- t-k-n- ------------------- Waar moet ek teken? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. Ek-ve--ag ’--o-rb----ing-vana- ----s-a-d. E_ v_____ ’_ o__________ v____ D_________ E- v-r-a- ’- o-r-e-a-i-g v-n-f D-i-s-a-d- ----------------------------------------- Ek verwag ’n oorbetaling vanaf Duitsland. 0
Her er kontonummeret mitt. H-e--is--- -e-enin--o--er. H___ i_ m_ r______________ H-e- i- m- r-k-n-n-n-m-e-. -------------------------- Hier is my rekeningnommer. 0
Er pengane komne fram? Is--i---e-d --rbe---l? I_ d__ g___ o_________ I- d-e g-l- o-r-e-a-l- ---------------------- Is die geld oorbetaal? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. Ek w-- g--a- h--rdie ge-d-w---e-. E_ w__ g____ h______ g___ w______ E- w-l g-a-g h-e-d-e g-l- w-s-e-. --------------------------------- Ek wil graag hierdie geld wissel. 0
Eg treng amerikanske dollar. Ek-he--A--ri-a---e--ol-a- ----g. E_ h__ A__________ d_____ n_____ E- h-t A-e-i-a-n-e d-l-a- n-d-g- -------------------------------- Ek het Amerikaanse dollar nodig. 0
Kan eg få det i små setlar? K-n u---seb-----v-- -----ein -o-e g-e. K__ u a________ v__ m_ k____ n___ g___ K-n u a-s-b-i-f v-r m- k-e-n n-t- g-e- -------------------------------------- Kan u asseblief vir my klein note gee. 0
Finst det ein minibank her? Is --e- -----t--an- (OTM)? I_ h___ ’_ k_______ (_____ I- h-e- ’- k-t-b-n- (-T-)- -------------------------- Is hier ’n kitsbank (OTM)? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? Hoev--l-geld --n -e-s hie---r-k? H______ g___ k__ m___ h___ t____ H-e-e-l g-l- k-n m-n- h-e- t-e-? -------------------------------- Hoeveel geld kan mens hier trek? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? W--t-r-k-e-i-tk-a-t- -a--m--- g-br---? W_____ k____________ k__ m___ g_______ W-t-e- k-e-i-t-a-r-e k-n m-n- g-b-u-k- -------------------------------------- Watter kredietkaarte kan mens gebruik? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...