Ordliste

nn I butikken   »   af In die afdelingswinkel

52 [femtito / to og femti]

I butikken

I butikken

52 [twee en vyftig]

In die afdelingswinkel

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Skal vi gå til butikken? G--n on--na--i- af-e--ngsw-nkel---e? G___ o__ n_ d__ a______________ t___ G-a- o-s n- d-e a-d-l-n-s-i-k-l t-e- ------------------------------------ Gaan ons na die afdelingswinkel toe? 0
Eg må gjere nokre innkjøp. E---o-t g--n in--p-e---oen. E_ m___ g___ i_______ d____ E- m-e- g-a- i-k-p-e- d-e-. --------------------------- Ek moet gaan inkopies doen. 0
Eg vil handle mykje. E--wil-baie-ink-p-es ---p. E_ w__ b___ i_______ k____ E- w-l b-i- i-k-p-e- k-o-. -------------------------- Ek wil baie inkopies koop. 0
Kvar er kontorsakene? W-a- -s-d-- kan-oorb--o-----d-? W___ i_ d__ k__________________ W-a- i- d-e k-n-o-r-e-o-i-h-d-? ------------------------------- Waar is die kantoorbenodighede? 0
Eg treng konvoluttar og brevpapir. E- he- -------e-e--briefpa---- -odi-. E_ h__ k_______ e_ b__________ n_____ E- h-t k-e-e-t- e- b-i-f-a-i-r n-d-g- ------------------------------------- Ek het koeverte en briefpapier nodig. 0
Eg treng kulepennar og tusjar. E- het ----u---en-- en--o-i p-nne-n-d-g. E_ h__ b___________ e_ k___ p____ n_____ E- h-t b-l-u-t-e-n- e- k-k- p-n-e n-d-g- ---------------------------------------- Ek het balpuntpenne en koki penne nodig. 0
Kvar er møblane? W--- -- di---e---l-? W___ i_ d__ m_______ W-a- i- d-e m-u-e-s- -------------------- Waar is die meubels? 0
Eg treng eit skåp og ein kommode. E--het -n -a- -n ’n-l--ik-s--o---. E_ h__ ’_ k__ e_ ’_ l______ n_____ E- h-t ’- k-s e- ’- l-a-k-s n-d-g- ---------------------------------- Ek het ’n kas en ’n laaikas nodig. 0
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. Ek--e- ’--l---ena-r--n--n-----------dig. E_ h__ ’_ l________ e_ ’_ b______ n_____ E- h-t ’- l-s-e-a-r e- ’- b-e-r-k n-d-g- ---------------------------------------- Ek het ’n lessenaar en ’n boekrak nodig. 0
Kvar er leikene? Wa-r-is --- s----go--? W___ i_ d__ s_________ W-a- i- d-e s-e-l-o-d- ---------------------- Waar is die speelgoed? 0
Eg treng ei dokke og ein bamse. Ek -et-’- --- -- t--di-b----no--g. E_ h__ ’_ p__ e_ t_________ n_____ E- h-t ’- p-p e- t-d-i-b-e- n-d-g- ---------------------------------- Ek het ’n pop en teddiebeer nodig. 0
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. E- he---n so--e--a- -------k-akste- nodig. E_ h__ ’_ s________ e_ ’_ s________ n_____ E- h-t ’- s-k-e-b-l e- ’- s-a-k-t-l n-d-g- ------------------------------------------ Ek het ’n sokkerbal en ’n skaakstel nodig. 0
Kvar er verktøyet? Wa-r--s die--eree-sk--? W___ i_ d__ g__________ W-a- i- d-e g-r-e-s-a-? ----------------------- Waar is die gereedskap? 0
Eg treng ein hamar og ei tong. E----t-’- hamm---en--n -----nod--. E_ h__ ’_ h_____ e_ ’_ t___ n_____ E- h-t ’- h-m-e- e- ’- t-n- n-d-g- ---------------------------------- Ek het ’n hammer en ’n tang nodig. 0
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. E--het-’--boo- ----------e-ed--a------d--. E_ h__ ’_ b___ e_ ’_ s_____________ n_____ E- h-t ’- b-o- e- ’- s-r-e-e-r-a-e- n-d-g- ------------------------------------------ Ek het ’n boor en ’n skroewedraaier nodig. 0
Kvar er smykka? W--r -s---e ---eli--sw-re? W___ i_ d__ j_____________ W-a- i- d-e j-w-l-e-s-a-e- -------------------------- Waar is die juweliersware? 0
Eg treng eit halskjede og eit armband. Ek -et-’- ha-s----r-en-’--a-mb--- nodi-. E_ h__ ’_ h________ e_ ’_ a______ n_____ E- h-t ’- h-l-s-o-r e- ’- a-m-a-d n-d-g- ---------------------------------------- Ek het ’n halssnoer en ’n armband nodig. 0
Eg treng ein ring og øyredobbar. E- -et-’n -i-- en--orbe-le -----. E_ h__ ’_ r___ e_ o_______ n_____ E- h-t ’- r-n- e- o-r-e-l- n-d-g- --------------------------------- Ek het ’n ring en oorbelle nodig. 0

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!