Ordliste

nn I butikken   »   eo En la magazenego

52 [femtito / to og femti]

I butikken

I butikken

52 [kvindek du]

En la magazenego

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Skal vi gå til butikken? Ĉ---i--r- al-l- m-gaze-e-o? Ĉ_ n_ i__ a_ l_ m__________ Ĉ- n- i-u a- l- m-g-z-n-g-? --------------------------- Ĉu ni iru al la magazenego? 0
Eg må gjere nokre innkjøp. M--deva----e--m-. M_ d____ a_______ M- d-v-s a-e-u-i- ----------------- Mi devas aĉetumi. 0
Eg vil handle mykje. M--vo----a--------ton. M_ v____ a____ m______ M- v-l-s a-e-i m-l-o-. ---------------------- Mi volas aĉeti multon. 0
Kvar er kontorsakene? Ki- esta- -a----c-j-j---t--l--? K__ e____ l_ o_______ a________ K-e e-t-s l- o-i-e-a- a-t-k-o-? ------------------------------- Kie estas la oficejaj artikloj? 0
Eg treng konvoluttar og brevpapir. Mi--ez--a- k-v--t----k-- ----rp--e-on. M_ b______ k________ k__ l____________ M- b-z-n-s k-v-r-o-n k-j l-t-r-a-e-o-. -------------------------------------- Mi bezonas kovertojn kaj leterpaperon. 0
Eg treng kulepennar og tusjar. M--b-zon-- -lob--rib--o----a- ----ojn. M_ b______ g_____________ k__ f_______ M- b-z-n-s g-o-s-r-b-l-j- k-j f-l-o-n- -------------------------------------- Mi bezonas globskribilojn kaj feltojn. 0
Kvar er møblane? K-- ---a- la-mebl-j? K__ e____ l_ m______ K-e e-t-s l- m-b-o-? -------------------- Kie estas la mebloj? 0
Eg treng eit skåp og ein kommode. Mi-b--o--s-ŝr---on -a- -o-od-n. M_ b______ ŝ______ k__ k_______ M- b-z-n-s ŝ-a-k-n k-j k-m-d-n- ------------------------------- Mi bezonas ŝrankon kaj komodon. 0
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. M--be-ona--s-r-b-ta--on-k-- ---t-r--. M_ b______ s___________ k__ b________ M- b-z-n-s s-r-b-t-b-o- k-j b-e-a-o-. ------------------------------------- Mi bezonas skribotablon kaj bretaron. 0
Kvar er leikene? Kie -stas--a l-d----? K__ e____ l_ l_______ K-e e-t-s l- l-d-l-j- --------------------- Kie estas la ludiloj? 0
Eg treng ei dokke og ein bamse. M- -ez-n-s-p-p--------luŝ---on. M_ b______ p____ k__ p_________ M- b-z-n-s p-p-n k-j p-u-u-s-n- ------------------------------- Mi bezonas pupon kaj pluŝurson. 0
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. M- ---o-as----b-lan -i---------------i--n. M_ b______ f_______ p_____ k__ ŝ__________ M- b-z-n-s f-t-a-a- p-l-o- k-j ŝ-k-u-i-o-. ------------------------------------------ Mi bezonas futbalan pilkon kaj ŝakludilon. 0
Kvar er verktøyet? K---es-as la---b--i--j? K__ e____ l_ l_________ K-e e-t-s l- l-b-r-l-j- ----------------------- Kie estas la laboriloj? 0
Eg treng ein hamar og ei tong. M--b-zo--- m----l-- k-- pinĉi-on. M_ b______ m_______ k__ p________ M- b-z-n-s m-r-e-o- k-j p-n-i-o-. --------------------------------- Mi bezonas martelon kaj pinĉilon. 0
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. Mi -e------b---l-n-ka- ŝ-a-bi--n. M_ b______ b______ k__ ŝ_________ M- b-z-n-s b-r-l-n k-j ŝ-a-b-l-n- --------------------------------- Mi bezonas borilon kaj ŝraŭbilon. 0
Kvar er smykka? Kie -s-as------v----? K__ e____ l_ j_______ K-e e-t-s l- j-v-l-j- --------------------- Kie estas la juveloj? 0
Eg treng eit halskjede og eit armband. M- bez--a- -en-n -aj--ra-e-eton. M_ b______ ĉ____ k__ b__________ M- b-z-n-s ĉ-n-n k-j b-a-e-e-o-. -------------------------------- Mi bezonas ĉenon kaj braceleton. 0
Eg treng ein ring og øyredobbar. Mi ----n-----ngon --- --e-ri--o-. M_ b______ r_____ k__ o__________ M- b-z-n-s r-n-o- k-j o-e-r-n-o-. --------------------------------- Mi bezonas ringon kaj orelringon. 0

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!