Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   eo Starigi demandojn 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [sesdek du]

Starigi demandojn 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
lære l-r-i l____ l-r-i ----- lerni 0
Lærer elevane mykje? Ĉu -- -t--en----lern-- -u-t-n? Ĉ_ l_ s________ l_____ m______ Ĉ- l- s-u-e-t-j l-r-a- m-l-o-? ------------------------------ Ĉu la studentoj lernas multon? 0
Nei, dei lærer lite. N-, il- -erna- ma-mu--on. N__ i__ l_____ m_________ N-, i-i l-r-a- m-l-u-t-n- ------------------------- Ne, ili lernas malmulton. 0
spørje d-m-ndi d______ d-m-n-i ------- demandi 0
Spør du ofte læraren? Ĉu--- o--- de-a-da- -i-n -ns-r-i--o-? Ĉ_ v_ o___ d_______ v___ i___________ Ĉ- v- o-t- d-m-n-a- v-a- i-s-r-i-t-n- ------------------------------------- Ĉu vi ofte demandas vian instruiston? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. Ne,----------- d-ma--a- ---. N__ m_ n_ o___ d_______ l___ N-, m- n- o-t- d-m-n-a- l-n- ---------------------------- Ne, mi ne ofte demandas lin. 0
svare res-ondi r_______ r-s-o-d- -------- respondi 0
Svar, er du snill. B-n---u-r---ondi. B______ r________ B-n-o-u r-s-o-d-. ----------------- Bonvolu respondi. 0
Eg svarar. Mi-res---d--. M_ r_________ M- r-s-o-d-s- ------------- Mi respondas. 0
jobbe lab-ri l_____ l-b-r- ------ labori 0
jobbar han no? Ĉ- li e-t-- lab-r-nta? Ĉ_ l_ e____ l_________ Ĉ- l- e-t-s l-b-r-n-a- ---------------------- Ĉu li estas laboranta? 0
Ja, han held på å jobbe. J-s- -- -s-as-l--or-n-a. J___ l_ e____ l_________ J-s- l- e-t-s l-b-r-n-a- ------------------------ Jes, li estas laboranta. 0
kome veni v___ v-n- ---- veni 0
Kjem de? Ĉ- ---est-s----o----? Ĉ_ v_ e____ v________ Ĉ- v- e-t-s v-n-n-a-? --------------------- Ĉu vi estas venontaj? 0
Ja, vi kjem snart. Je---ni e---s v-n-nta-. J___ n_ e____ v________ J-s- n- e-t-s v-n-n-a-. ----------------------- Jes, ni estas venontaj. 0
bu l--i l___ l-ĝ- ---- loĝi 0
Bur du i Berlin? Ĉu-v- l--as--n-----i-o? Ĉ_ v_ l____ e_ B_______ Ĉ- v- l-ĝ-s e- B-r-i-o- ----------------------- Ĉu vi loĝas en Berlino? 0
Ja, eg bur i Berlin. J-s, mi -oĝas e- Berlin-. J___ m_ l____ e_ B_______ J-s- m- l-ĝ-s e- B-r-i-o- ------------------------- Jes, mi loĝas en Berlino. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!