Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   be Задаваць пытанні 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [шэсцьдзесят два]

62 [shests’dzesyat dva]

Задаваць пытанні 1

Zadavats’ pytannі 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
lære ву---ца в______ в-ч-ц-а ------- вучыцца 0
Z-davats- p-tannі-1 Z________ p______ 1 Z-d-v-t-’ p-t-n-і 1 ------------------- Zadavats’ pytannі 1
Lærer elevane mykje? Вучні ---ац-а ш-ат? В____ в______ ш____ В-ч-і в-ч-ц-а ш-а-? ------------------- Вучні вучацца шмат? 0
Za-a---s’ -y--nnі-1 Z________ p______ 1 Z-d-v-t-’ p-t-n-і 1 ------------------- Zadavats’ pytannі 1
Nei, dei lærer lite. Не, --ы-в---цца---л-. Н__ я__ в______ м____ Н-, я-ы в-ч-ц-а м-л-. --------------------- Не, яны вучацца мала. 0
v-c-y--t-a v_________ v-c-y-s-s- ---------- vuchytstsa
spørje пытаць п_____ п-т-ц- ------ пытаць 0
v-c-y-s-sa v_________ v-c-y-s-s- ---------- vuchytstsa
Spør du ofte læraren? В- --с-а-п-т-ец-----таўні--? В_ ч____ п______ н__________ В- ч-с-а п-т-е-е н-с-а-н-к-? ---------------------------- Вы часта пытаеце настаўніка? 0
vuc-yts-sa v_________ v-c-y-s-s- ---------- vuchytstsa
Nei, eg spør han ikkje ofte. Не,-я --т---я-о-няч-ста. Н__ я п____ я__ н_______ Н-, я п-т-ю я-о н-ч-с-а- ------------------------ Не, я пытаю яго нячаста. 0
V--h-і----h--s-s--sh--t? V_____ v_________ s_____ V-c-n- v-c-a-s-s- s-m-t- ------------------------ Vuchnі vuchatstsa shmat?
svare ад--зва-ь а________ а-к-з-а-ь --------- адказваць 0
Vuch-і -uc--t-ts---hm--? V_____ v_________ s_____ V-c-n- v-c-a-s-s- s-m-t- ------------------------ Vuchnі vuchatstsa shmat?
Svar, er du snill. Адказва---, ка-і ---к-. А__________ к___ л_____ А-к-з-а-ц-, к-л- л-с-а- ----------------------- Адказвайце, калі ласка. 0
Vu-hnі-v-ch-t-t-----m-t? V_____ v_________ s_____ V-c-n- v-c-a-s-s- s-m-t- ------------------------ Vuchnі vuchatstsa shmat?
Eg svarar. Я адка--а-. Я а________ Я а-к-з-а-. ----------- Я адказваю. 0
Ne- yany v-c--tst---m-l-. N__ y___ v_________ m____ N-, y-n- v-c-a-s-s- m-l-. ------------------------- Ne, yany vuchatstsa mala.
jobbe пра-ава-ь п________ п-а-а-а-ь --------- працаваць 0
Ne,-y--y v-c--ts-sa ma--. N__ y___ v_________ m____ N-, y-n- v-c-a-s-s- m-l-. ------------------------- Ne, yany vuchatstsa mala.
jobbar han no? Ё- цяпе- пр--у-? Ё_ ц____ п______ Ё- ц-п-р п-а-у-? ---------------- Ён цяпер працуе? 0
Ne--y--- vu-ha-stsa -a--. N__ y___ v_________ m____ N-, y-n- v-c-a-s-s- m-l-. ------------------------- Ne, yany vuchatstsa mala.
Ja, han held på å jobbe. Т--,--н-цяпе--п--цуе. Т___ ё_ ц____ п______ Т-к- ё- ц-п-р п-а-у-. --------------------- Так, ён цяпер працуе. 0
pyt--s’ p______ p-t-t-’ ------- pytats’
kome п-ы-од-іць п_________ п-ы-о-з-ц- ---------- прыходзіць 0
p--ats’ p______ p-t-t-’ ------- pytats’
Kjem de? В--прыйд---е? В_ п_________ В- п-ы-д-е-е- ------------- Вы прыйдзеце? 0
pyt-ts’ p______ p-t-t-’ ------- pytats’
Ja, vi kjem snart. Т--, м- з-р-з -ры----м. Т___ м_ з____ п________ Т-к- м- з-р-з п-ы-д-е-. ----------------------- Так, мы зараз прыйдзем. 0
V--c-a-t- p--a-t-e na-ta---ka? V_ c_____ p_______ n__________ V- c-a-t- p-t-e-s- n-s-a-n-k-? ------------------------------ Vy chasta pytaetse nastaunіka?
bu ж--ь ж___ ж-ц- ---- жыць 0
V----asta py--et-e ---t--n-ka? V_ c_____ p_______ n__________ V- c-a-t- p-t-e-s- n-s-a-n-k-? ------------------------------ Vy chasta pytaetse nastaunіka?
Bur du i Berlin? Вы--ыв----ў ---ліне? В_ ж_____ ў Б_______ В- ж-в-ц- ў Б-р-і-е- -------------------- Вы жывяце ў Берліне? 0
V- c----a ----e-s- ---ta--і-a? V_ c_____ p_______ n__________ V- c-a-t- p-t-e-s- n-s-a-n-k-? ------------------------------ Vy chasta pytaetse nastaunіka?
Ja, eg bur i Berlin. Т--,-я-ж--у-ў---р-і-е. Т___ я ж___ ў Б_______ Т-к- я ж-в- ў Б-р-і-е- ---------------------- Так, я жыву ў Берліне. 0
Ne,-ya p--ayu yago -y---ast-. N__ y_ p_____ y___ n_________ N-, y- p-t-y- y-g- n-a-h-s-a- ----------------------------- Ne, ya pytayu yago nyachasta.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Belarusian (1-100) MP3 Belarusian (1-100)
Ingen video funne!

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!