Ordliste

nn Ferieaktivitetar   »   be Заняткі на адпачынку

48 [førtiåtte]

Ferieaktivitetar

Ferieaktivitetar

48 [сорак восем]

48 [sorak vosem]

Заняткі на адпачынку

Zanyatkі na adpachynku

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Er stranda rein? Пл-ж---ст-? П___ ч_____ П-я- ч-с-ы- ----------- Пляж чысты? 0
Z-n---k- -- a---ch-n-u Z_______ n_ a_________ Z-n-a-k- n- a-p-c-y-k- ---------------------- Zanyatkі na adpachynku
Går det an å bade der? Там мо--- купац--? Т__ м____ к_______ Т-м м-ж-а к-п-ц-а- ------------------ Там можна купацца? 0
Z-ny-tk--na a-pac-y--u Z_______ n_ a_________ Z-n-a-k- n- a-p-c-y-k- ---------------------- Zanyatkі na adpachynku
Er det ikkje farleg å bade der? Ці --сп-ч-а--ам-к-п--ц-? Ц_ б_______ т__ к_______ Ц- б-с-е-н- т-м к-п-ц-а- ------------------------ Ці бяспечна там купацца? 0
Pl-a-h--hys-y? P_____ c______ P-y-z- c-y-t-? -------------- Plyazh chysty?
Går det an å leige ein parasoll der? Ці мож-- -у-----ць---п---а- --ра-о--а- -о---? Ц_ м____ т__ у____ н_______ п______ а_ с_____ Ц- м-ж-а т-т у-я-ь н-п-а-а- п-р-с-н а- с-н-а- --------------------------------------------- Ці можна тут узяць напракат парасон ад сонца? 0
Ply-zh-c----y? P_____ c______ P-y-z- c-y-t-? -------------- Plyazh chysty?
Går det an å leige ein liggjestol her? Ці-м-жн- т-- у-я-ь ---ра-ат-ш-з-онг? Ц_ м____ т__ у____ н_______ ш_______ Ц- м-ж-а т-т у-я-ь н-п-а-а- ш-з-о-г- ------------------------------------ Ці можна тут узяць напракат шэзлонг? 0
Ply--- c-ys-y? P_____ c______ P-y-z- c-y-t-? -------------- Plyazh chysty?
Går det an å leige ein båt her? Ці мож---т-- уз-ц- ---р--а- л-д--? Ц_ м____ т__ у____ н_______ л_____ Ц- м-ж-а т-т у-я-ь н-п-а-а- л-д-у- ---------------------------------- Ці можна тут узяць напракат лодку? 0
Ta--mo--na -up--s--a? T__ m_____ k_________ T-m m-z-n- k-p-t-t-a- --------------------- Tam mozhna kupatstsa?
Eg vil gjerne surfe. Я-б --в--н- --н-ўс--/--ан-л-с----рф-н---. Я б а______ з______ / з_______ с_________ Я б а-в-т-а з-н-ў-я / з-н-л-с- с-р-і-г-м- ----------------------------------------- Я б ахвотна заняўся / занялася сёрфінгам. 0
T-- m--h-a k-p--s-s-? T__ m_____ k_________ T-m m-z-n- k-p-t-t-a- --------------------- Tam mozhna kupatstsa?
Eg vil gjerne dykke. Я-б ах---н---а-ы-аў-/ п--ы---а. Я б а______ п______ / п________ Я б а-в-т-а п-н-р-ў / п-н-р-л-. ------------------------------- Я б ахвотна паныраў / панырала. 0
Ta- mo-h---k--a-s--a? T__ m_____ k_________ T-m m-z-n- k-p-t-t-a- --------------------- Tam mozhna kupatstsa?
Eg vil gjerne stå på vasski. Я б а--отна-п-к-таў-----п--а-ал-ся -а-в--ны---ыжах. Я б а______ п________ / п_________ н_ в_____ л_____ Я б а-в-т-а п-к-т-ў-я / п-к-т-л-с- н- в-д-ы- л-ж-х- --------------------------------------------------- Я б ахвотна пакатаўся / пакаталася на водных лыжах. 0
T-і b--sp-c-n- --m--up--s--a? T__ b_________ t__ k_________ T-і b-a-p-c-n- t-m k-p-t-t-a- ----------------------------- Tsі byaspechna tam kupatstsa?
Går det an å leige surfebrett her? Ці--ожн--ўз--ь ---р-к-- -о--у --я-с-р----у? Ц_ м____ ў____ н_______ д____ д__ с________ Ц- м-ж-а ў-я-ь н-п-а-а- д-ш-у д-я с-р-і-г-? ------------------------------------------- Ці можна ўзяць напракат дошку для сёрфінгу? 0
Ts- by-spec--a tam ku-a-s---? T__ b_________ t__ k_________ T-і b-a-p-c-n- t-m k-p-t-t-a- ----------------------------- Tsі byaspechna tam kupatstsa?
Går det an å leige dykkarutstyr her? Ц----жна ўзяць -апра-а- --ш-у-а- д-- п----д--га-п-ава-н-? Ц_ м____ ў____ н_______ р_______ д__ п_________ п________ Ц- м-ж-а ў-я-ь н-п-а-а- р-ш-у-а- д-я п-д-о-н-г- п-а-а-н-? --------------------------------------------------------- Ці можна ўзяць напракат рыштунак для падводнага плавання? 0
Ts- by-s-e---a--am----a-st--? T__ b_________ t__ k_________ T-і b-a-p-c-n- t-m k-p-t-t-a- ----------------------------- Tsі byaspechna tam kupatstsa?
Går det an å leige vasski her? Ц- ----а ўз-ц--нап--кат -од--- -ы--? Ц_ м____ ў____ н_______ в_____ л____ Ц- м-ж-а ў-я-ь н-п-а-а- в-д-ы- л-ж-? ------------------------------------ Ці можна ўзяць напракат водныя лыжы? 0
T----o-hn--t-t-uzyats--na---k-t-par---n -d--ont--? T__ m_____ t__ u______ n_______ p______ a_ s______ T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- p-r-s-n a- s-n-s-? -------------------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat parason ad sontsa?
Eg er nybegynnar. Я--о-ь-і -а---к----. Я т_____ п__________ Я т-л-к- п-ч-т-о-е-. -------------------- Я толькі пачатковец. 0
T-і-mo-h-- t-- -----s--n---a-a- -ar-son -- so--sa? T__ m_____ t__ u______ n_______ p______ a_ s______ T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- p-r-s-n a- s-n-s-? -------------------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat parason ad sontsa?
Eg er middels flink. У-мян- сярэ-н--ўз------. У м___ с______ ў________ У м-н- с-р-д-і ў-р-в-н-. ------------------------ У мяне сярэдні ўзровень. 0
T-і mozh-a t---u--a-s- --pr-kat -ar-s-- ---s-n-s-? T__ m_____ t__ u______ n_______ p______ a_ s______ T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- p-r-s-n a- s-n-s-? -------------------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat parason ad sontsa?
Eg kan dette ganske bra. Я ---этым-у-- -а-біраюся. Я ў г____ у__ р__________ Я ў г-т-м у-о р-з-і-а-с-. ------------------------- Я ў гэтым ужо разбіраюся. 0
Tsі--o-hna t---u-y-t-- nap-ak-t-s--z----? T__ m_____ t__ u______ n_______ s________ T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- s-e-l-n-? ----------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat shezlong?
Kvar er skiheisen? Дз- --хо-з-цца-пад’ём--к для -ыжні-а-? Д__ н_________ п________ д__ л________ Д-е н-х-д-і-ц- п-д-ё-н-к д-я л-ж-і-а-? -------------------------------------- Дзе находзіцца пад’ёмнік для лыжнікаў? 0
T-і--o--na-tut u--at-- -a-ra-a--sh--l--g? T__ m_____ t__ u______ n_______ s________ T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- s-e-l-n-? ----------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat shezlong?
Har du med deg ski? Ц--ё--ь у-ця-е з --бой -ыж-? Ц_ ё___ у ц___ з с____ л____ Ц- ё-ц- у ц-б- з с-б-й л-ж-? ---------------------------- Ці ёсць у цябе з сабой лыжы? 0
Ts---oz-n----- -zy---- ----aka--sh-z--ng? T__ m_____ t__ u______ n_______ s________ T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- s-e-l-n-? ----------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat shezlong?
Har du med deg skistøvlar? Ц--ё----у ц-б--з са-ой -ыжны-абут-к? Ц_ ё___ у ц___ з с____ л____ а______ Ц- ё-ц- у ц-б- з с-б-й л-ж-ы а-у-а-? ------------------------------------ Ці ёсць у цябе з сабой лыжны абутак? 0
T-і-mo-h-a-t-t u-ya-s’------ka- l--k-? T__ m_____ t__ u______ n_______ l_____ T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- l-d-u- -------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat lodku?

Språket i bilete

Eit tysk ordspråk seier: Eit bilete seier meir enn tusen ord. Det tyder at bilete ofte blir forstått fortare enn språk. Bilete kan òg vise kjensler betre. Difor blir det brukt mange bilete i reklamen. Bilete fungerer annleis enn språk. Dei viser oss mange ting på likt, og verkar som heilskap. Det tyder at heile biletet til saman har ein bestemt effekt. Med språk treng du mange fleire ord. Men bilete og språk høyrer saman. Vi treng språk for å skildre eit bilete. På same måten blir mange tekstar fyrst forståelege gjennom bilete. Lingvistar forskar på forholdet mellom bilete og språk. Det er òg eit spørsmål om bilete er eit språk i seg sjølv. Viss noko berre blir filma, kan vi sjå på bileta. Men bodskapen i filmen er ikkje konkret. Viss eit bilete skal fungere som språk, må det vere konkret. Di mindre det viser, di klårare er bodskapen. Piktogram er eit godt døme på det. Piktogram er enkle og eintydige biletteikn. Dei erstattar verbalspråk, og er ei form for visuell kommunikasjon. Alle kjenner piktogrammet for ‘røyking forbode’. Det viser ein sigarett med ei linje over. Gjennom globaliseringa blir bileta viktigare. Men du må lære språket deira. Det er ikkje forståeleg over heile verda, sjølv om mange trur det. Det er ford kulturen vår påverkar korleis vi forstår bilete. Det vi ser, kjem an på fleire faktorar. Så nokre menneske ser ikkje sigarettar, berre svarte linjer.
Visste du?
Tyrkisk er et av de nesten 40 Turk språkene. Det er mest knyttet til det aserbajdsjanske språket. Det er morsmål eller andrespråk for mer enn 80 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Tyrkia eller på Balkan. Emigranter tok også Tyrkisk til Europa, Amerika og Australia. Det Tyrkiske har også blitt påvirket av andre språk. Ordlisten inneholder ord fra Arabisk og Fransk. Et kjennemerke ved det Tyrkiske språket er de mange forskjellige dialektene. Dialekten som brukes i Istanbul regnes som dagens standard språk. Grammatikken er delt opp i seks delinger. Den agglutinerende språk strukturen er også karakteristisk for Tyrkisk. Dette betyr at grammatiske former bli uttrykt av endelser. Det er en fast rekkefølge av disse, men det kan være veldig mange av dem. Dette prinsippet forskjelligjør Tyrkisk fra andre Indoeuropeiske språk.