Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   ka კითხვის დასმა 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [სამოცდაორი]

62 [samotsdaori]

კითხვის დასმა 1

k'itkhvis dasma 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
lære სწ-ვ-ა ს_____ ს-ა-ლ- ------ სწავლა 0
s---a-la s_______ s-s-a-l- -------- sts'avla
Lærer elevane mykje? მო-წა---ე-ი----რ--ს--ვლობენ? მ__________ ბ____ ს_________ მ-ს-ა-ლ-ე-ი ბ-ვ-ს ს-ა-ლ-ბ-ნ- ---------------------------- მოსწავლეები ბევრს სწავლობენ? 0
m------vl-e----e--s-sts'a--o--n? m____________ b____ s___________ m-s-s-a-l-e-i b-v-s s-s-a-l-b-n- -------------------------------- mosts'avleebi bevrs sts'avloben?
Nei, dei lærer lite. არა- ისი-ი---ტას სწ-ვლობენ. ა___ ი____ ც____ ს_________ ა-ა- ი-ი-ი ც-ტ-ს ს-ა-ლ-ბ-ნ- --------------------------- არა, ისინი ცოტას სწავლობენ. 0
a--,-i-i------t'-- --s'----be-. a___ i____ t______ s___________ a-a- i-i-i t-o-'-s s-s-a-l-b-n- ------------------------------- ara, isini tsot'as sts'avloben.
spørje შ--ი--ვა. შ________ შ-კ-თ-ვ-. --------- შეკითხვა. 0
s-ek'i--h--. s___________ s-e-'-t-h-a- ------------ shek'itkhva.
Spør du ofte læraren? ხშ-რ-- ე-ი-ხ-ბი-----წავ--ბელს? ხ_____ ე________ მ____________ ხ-ი-ა- ე-ი-ხ-ბ-თ მ-ს-ა-ლ-ბ-ლ-? ------------------------------ ხშირად ეკითხებით მასწავლებელს? 0
khs-irad -k-it-----t-m----'a---bel-? k_______ e__________ m______________ k-s-i-a- e-'-t-h-b-t m-s-s-a-l-b-l-? ------------------------------------ khshirad ek'itkhebit masts'avlebels?
Nei, eg spør han ikkje ofte. ა-ა,--- მ-----ი-ა- არ -ეკ-თ-ები. ა___ მ_ მ__ ხ_____ ა_ ვ_________ ა-ა- მ- მ-ს ხ-ი-ა- ა- ვ-კ-თ-ე-ი- -------------------------------- არა, მე მას ხშირად არ ვეკითხები. 0
ar-, me ----k-s-i-ad -r -e-'--k-eb-. a___ m_ m__ k_______ a_ v___________ a-a- m- m-s k-s-i-a- a- v-k-i-k-e-i- ------------------------------------ ara, me mas khshirad ar vek'itkhebi.
svare პასუხი პ_____ პ-ს-ხ- ------ პასუხი 0
p'----hi p_______ p-a-u-h- -------- p'asukhi
Svar, er du snill. მ-პა---ეთ-----შ-ი-ლება. მ_________ თ_ შ________ მ-პ-ს-ხ-თ- თ- შ-ი-ლ-ბ-. ----------------------- მიპასუხეთ, თუ შეიძლება. 0
mip-a---he-,-tu sheidzle--. m___________ t_ s__________ m-p-a-u-h-t- t- s-e-d-l-b-. --------------------------- mip'asukhet, tu sheidzleba.
Eg svarar. ვპა-უხობ. ვ________ ვ-ა-უ-ო-. --------- ვპასუხობ. 0
vp'as-kh-b. v__________ v-'-s-k-o-. ----------- vp'asukhob.
jobbe მუ-ა--ა მ______ მ-შ-ო-ა ------- მუშაობა 0
m---ao-a m_______ m-s-a-b- -------- mushaoba
jobbar han no? ი---ხ-- მუშა-ბს? ი_ ა___ მ_______ ი- ა-ლ- მ-შ-ო-ს- ---------------- ის ახლა მუშაობს? 0
mushaoba m_______ m-s-a-b- -------- mushaoba
Ja, han held på å jobbe. დი--,-ის---ლ- --შაობს. დ____ ი_ ა___ მ_______ დ-ა-, ი- ა-ლ- მ-შ-ო-ს- ---------------------- დიახ, ის ახლა მუშაობს. 0
mus-a--a m_______ m-s-a-b- -------- mushaoba
kome მ-სვ-ა მ_____ მ-ს-ლ- ------ მოსვლა 0
i- -khla --shaobs? i_ a____ m________ i- a-h-a m-s-a-b-? ------------------ is akhla mushaobs?
Kjem de? მო------? მ________ მ-დ-ხ-რ-? --------- მოდიხართ? 0
is a---a----haobs? i_ a____ m________ i- a-h-a m-s-a-b-? ------------------ is akhla mushaobs?
Ja, vi kjem snart. დია-- -ვენ-ახლ--ე----ა-თ. დ____ ჩ___ ა_____ მ______ დ-ა-, ჩ-ე- ა-ლ-ვ- მ-ვ-ლ-. ------------------------- დიახ, ჩვენ ახლავე მოვალთ. 0
is-akh-----sh---s? i_ a____ m________ i- a-h-a m-s-a-b-? ------------------ is akhla mushaobs?
bu ცხ-ვრე-ა ც_______ ც-ო-რ-ბ- -------- ცხოვრება 0
dia--- i----hl- mus---bs. d_____ i_ a____ m________ d-a-h- i- a-h-a m-s-a-b-. ------------------------- diakh, is akhla mushaobs.
Bur du i Berlin? თ---ნ ---ლ---- -ხ-ვრო--? თ____ ბ_______ ც________ თ-ვ-ნ ბ-რ-ი-შ- ც-ო-რ-ბ-? ------------------------ თქვენ ბერლინში ცხოვრობთ? 0
di--h, -- --h-- m--h-o--. d_____ i_ a____ m________ d-a-h- i- a-h-a m-s-a-b-. ------------------------- diakh, is akhla mushaobs.
Ja, eg bur i Berlin. დ-ახ, მ---ე---ნ-ი--ცხ---ობ. დ____ მ_ ბ_______ ვ________ დ-ა-, მ- ბ-რ-ი-შ- ვ-ხ-ვ-ო-. --------------------------- დიახ, მე ბერლინში ვცხოვრობ. 0
dia--,----ak--a--u---o-s. d_____ i_ a____ m________ d-a-h- i- a-h-a m-s-a-b-. ------------------------- diakh, is akhla mushaobs.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!