Ordliste

nn måtte noko   »   ka ვალდებულება

72 [syttito]

måtte noko

måtte noko

72 [სამოცდათორმეტი]

72 [samotsdatormet'i]

ვალდებულება

valdebuleba

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
måtte ვ--დ-ბულ-ბა ვ__________ ვ-ლ-ე-უ-ე-ა ----------- ვალდებულება 0
v-l-e-ule-a v__________ v-l-e-u-e-a ----------- valdebuleba
Eg må sende brevet. წ-რ--ი--ნ-- გ-ვ---ვ--. წ_____ უ___ გ_________ წ-რ-ლ- უ-დ- გ-ვ-ზ-ვ-ო- ---------------------- წერილი უნდა გავგზავნო. 0
val-ebul-ba v__________ v-l-e-u-e-a ----------- valdebuleba
Eg må betale hotellet. სა-ტუ--ო---დ---ადავ-ხად-. ს_______ უ___ გ__________ ს-ს-უ-რ- უ-დ- გ-დ-ვ-ხ-დ-. ------------------------- სასტუმრო უნდა გადავიხადო. 0
vald-b--e-a v__________ v-l-e-u-e-a ----------- valdebuleba
Du må stå opp tidleg. ა-რე-უნ-ა-ა---. ა___ უ___ ა____ ა-რ- უ-დ- ა-გ-. --------------- ადრე უნდა ადგე. 0
v-l-eb-l-ba v__________ v-l-e-u-e-a ----------- valdebuleba
Du må jobbe mykje. ბ-ვ-----დ- -მ-შაო. ბ____ უ___ ი______ ბ-ვ-ი უ-დ- ი-უ-ა-. ------------------ ბევრი უნდა იმუშაო. 0
v--de-----a v__________ v-l-e-u-e-a ----------- valdebuleba
Du må kome tidsnok. პ--ქტ--ლ--ი---დ- -ყო. პ__________ უ___ ი___ პ-ნ-ტ-ა-უ-ი უ-დ- ი-ო- --------------------- პუნქტუალური უნდა იყო. 0
ts--r-li----a--a---a-n-. t_______ u___ g_________ t-'-r-l- u-d- g-v-z-v-o- ------------------------ ts'erili unda gavgzavno.
Han må fylle bensin. მ-ნ ბ-ნ--ნი-უ-დ- ჩ--ს---. მ__ ბ______ უ___ ჩ_______ მ-ნ ბ-ნ-ი-ი უ-დ- ჩ-ა-ხ-ს- ------------------------- მან ბენზინი უნდა ჩაასხას. 0
s--t'---o--nda--ad-----a-o. s________ u___ g___________ s-s-'-m-o u-d- g-d-v-k-a-o- --------------------------- sast'umro unda gadavikhado.
Han må reparere bilen. მ-- მ-ნ-ა------ა შე-კეთო-. მ__ მ______ უ___ შ________ მ-ნ მ-ნ-ა-ა უ-დ- შ-ა-ე-ო-. -------------------------- მან მანქანა უნდა შეაკეთოს. 0
adr- ---a a-g-. a___ u___ a____ a-r- u-d- a-g-. --------------- adre unda adge.
Han må vaske bilen. მ-ნ---ნქ--- უ--- --რე-ხ-ს. მ__ მ______ უ___ გ________ მ-ნ მ-ნ-ა-ა უ-დ- გ-რ-ც-ო-. -------------------------- მან მანქანა უნდა გარეცხოს. 0
ad----nd--a--e. a___ u___ a____ a-r- u-d- a-g-. --------------- adre unda adge.
Ho må handle. ი-------ლე-ზე უ-და წა-იდეს. ი_ ს_________ უ___ წ_______ ი- ს-ყ-დ-ე-ზ- უ-დ- წ-ვ-დ-ს- --------------------------- ის საყიდლებზე უნდა წავიდეს. 0
a-----nd- adg-. a___ u___ a____ a-r- u-d- a-g-. --------------- adre unda adge.
Ho må vaske husveret. მან --ნა--ნ-----ალ--ოს. მ__ ბ___ უ___ დ________ მ-ნ ბ-ნ- უ-დ- დ-ა-ა-ო-. ----------------------- მან ბინა უნდა დაალაგოს. 0
be----un-----u----. b____ u___ i_______ b-v-i u-d- i-u-h-o- ------------------- bevri unda imushao.
Ho må vaske tøy. მან-ს-რ-ცხ- --- --რეც---. მ__ ს______ უ__ გ________ მ-ნ ს-რ-ც-ი უ-ა გ-რ-ც-ო-. ------------------------- მან სარეცხი უდა გარეცხოს. 0
be----und--i---hao. b____ u___ i_______ b-v-i u-d- i-u-h-o- ------------------- bevri unda imushao.
Vi må snart gå på skulen. ჩ-ენ -ხ-ა-სკო---- -ნ-ა-წავი--თ. ჩ___ ა___ ს______ უ___ წ_______ ჩ-ე- ა-ლ- ს-ო-ა-ი უ-დ- წ-ვ-დ-თ- ------------------------------- ჩვენ ახლა სკოლაში უნდა წავიდეთ. 0
bev-i--n-- --u--ao. b____ u___ i_______ b-v-i u-d- i-u-h-o- ------------------- bevri unda imushao.
Vi må snart gå på jobb. ჩ--ნ---ლა---მს-ხურ-- უ-და --ვ--ეთ. ჩ___ ა___ ს_________ უ___ წ_______ ჩ-ე- ა-ლ- ს-მ-ა-უ-შ- უ-დ- წ-ვ-დ-თ- ---------------------------------- ჩვენ ახლა სამსახურში უნდა წავიდეთ. 0
p---kt-ual-ri---d- i--. p____________ u___ i___ p-u-k-'-a-u-i u-d- i-o- ----------------------- p'unkt'ualuri unda iqo.
Vi må snart gå til legen. ჩვ---ახ-ა--ქ---ა- -ნ----ავიდ-თ. ჩ___ ა___ ე______ უ___ წ_______ ჩ-ე- ა-ლ- ე-ი-თ-ნ უ-დ- წ-ვ-დ-თ- ------------------------------- ჩვენ ახლა ექიმთან უნდა წავიდეთ. 0
ma----nz--- und--c-a--kh-s. m__ b______ u___ c_________ m-n b-n-i-i u-d- c-a-s-h-s- --------------------------- man benzini unda chaaskhas.
De må vente på bussen. თქ--ნ ა-ტო-უსს -ნ-ა და-ცად-თ. თ____ ა_______ უ___ დ________ თ-ვ-ნ ა-ტ-ბ-ს- უ-დ- დ-უ-ა-ო-. ----------------------------- თქვენ ავტობუსს უნდა დაუცადოთ. 0
m----en--n- -nd---ha-s--a-. m__ b______ u___ c_________ m-n b-n-i-i u-d- c-a-s-h-s- --------------------------- man benzini unda chaaskhas.
De må vente på toget. თქ-ე- მატარებ-ლს-უ-დ- დაუ-ა---. თ____ მ_________ უ___ დ________ თ-ვ-ნ მ-ტ-რ-ბ-ლ- უ-დ- დ-უ-ა-ო-. ------------------------------- თქვენ მატარებელს უნდა დაუცადოთ. 0
m-n b-n-in-----a--haa-k--s. m__ b______ u___ c_________ m-n b-n-i-i u-d- c-a-s-h-s- --------------------------- man benzini unda chaaskhas.
De må vente på drosjen. თ---ნ-ტაქ---უნ---დ--ცადო-. თ____ ტ____ უ___ დ________ თ-ვ-ნ ტ-ქ-ს უ-დ- დ-უ-ა-ო-. -------------------------- თქვენ ტაქსს უნდა დაუცადოთ. 0
m---man-a---unda --------o-. m__ m______ u___ s__________ m-n m-n-a-a u-d- s-e-k-e-o-. ---------------------------- man mankana unda sheak'etos.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...