Ordliste

nn Nekting 2   »   ka უარყოფა 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [სამოცდახუთი]

65 [samotsdakhuti]

უარყოფა 2

uarqopa 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Er den ringen dyr? ბ-ჭ--- ძვი-ი-? ბ_____ ძ______ ბ-ჭ-დ- ძ-ი-ი-? -------------- ბეჭედი ძვირია? 0
u-----a 2 u______ 2 u-r-o-a 2 --------- uarqopa 2
Nei, han kostar berre hundre euro. არა- -ს-მ---ოდ -სი--ვ-- -ი--. ა___ ი_ მ_____ ა__ ე___ ღ____ ა-ა- ი- მ-ო-ო- ა-ი ე-რ- ღ-რ-. ----------------------------- არა, ის მხოლოდ ასი ევრო ღირს. 0
uar--pa-2 u______ 2 u-r-o-a 2 --------- uarqopa 2
Men eg har berre femti. მა--ა-----მ----- ----ც--ათ- მ-ქვ-. მ_____ მ_ მ_____ ო_________ მ_____ მ-გ-ა- მ- მ-ო-ო- ო-მ-ც-ა-თ- მ-ქ-ს- ---------------------------------- მაგრამ მე მხოლოდ ორმოცდაათი მაქვს. 0
b--h---i --vi---? b_______ d_______ b-c-'-d- d-v-r-a- ----------------- bech'edi dzviria?
Er du ferdig? უ-ვე მზ----არ? უ___ მ___ ხ___ უ-ვ- მ-ა- ხ-რ- -------------- უკვე მზად ხარ? 0
a--,-is--khol-- a-i -v-----irs. a___ i_ m______ a__ e___ g_____ a-a- i- m-h-l-d a-i e-r- g-i-s- ------------------------------- ara, is mkholod asi evro ghirs.
Nei, ikkje enno. ა--- -ერ -რა. ა___ ჯ__ ა___ ა-ა- ჯ-რ ა-ა- ------------- არა, ჯერ არა. 0
ara---s-m-ho-od -si e--- -h-r-. a___ i_ m______ a__ e___ g_____ a-a- i- m-h-l-d a-i e-r- g-i-s- ------------------------------- ara, is mkholod asi evro ghirs.
Men eg er snart ferdig. მ-გრამ ახლავე---ად--ი-ნე-ი. მ_____ ა_____ მ___ ვ_______ მ-გ-ა- ა-ლ-ვ- მ-ა- ვ-ქ-ე-ი- --------------------------- მაგრამ ახლავე მზად ვიქნები. 0
ar-,-i--m-holo- ----------h-r-. a___ i_ m______ a__ e___ g_____ a-a- i- m-h-l-d a-i e-r- g-i-s- ------------------------------- ara, is mkholod asi evro ghirs.
Vil du ha meir suppe? გი--ა -იდ-ვ სუ-ი? გ____ კ____ ს____ გ-ნ-ა კ-დ-ვ ს-პ-? ----------------- გინდა კიდევ სუპი? 0
mag-am -- m-h-lod--r--ts---t- mak--. m_____ m_ m______ o__________ m_____ m-g-a- m- m-h-l-d o-m-t-d-a-i m-k-s- ------------------------------------ magram me mkholod ormotsdaati makvs.
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. არა---ღა- -ი---. ა___ ა___ მ_____ ა-ა- ა-ა- მ-ნ-ა- ---------------- არა, აღარ მინდა. 0
m----- -e ---o-o--ormo--daat--m--vs. m_____ m_ m______ o__________ m_____ m-g-a- m- m-h-l-d o-m-t-d-a-i m-k-s- ------------------------------------ magram me mkholod ormotsdaati makvs.
Men eg vil ha meir is. მ------კ-დევ---თი -აყ-ნი? მ_____ კ____ ე___ ნ______ მ-გ-ა- კ-დ-ვ ე-თ- ნ-ყ-ნ-? ------------------------- მაგრამ კიდევ ერთი ნაყინი? 0
m-gr-m -- mk-o-o- or---sd---i -ak--. m_____ m_ m______ o__________ m_____ m-g-a- m- m-h-l-d o-m-t-d-a-i m-k-s- ------------------------------------ magram me mkholod ormotsdaati makvs.
Har du budd her lenge? უკ-ე--იდ----ნ-- -ქ ცხ-----? უ___ დ___ ხ____ ა_ ც_______ უ-ვ- დ-დ- ხ-ნ-ა ა- ც-ო-რ-ბ- --------------------------- უკვე დიდი ხანია აქ ცხოვრობ? 0
uk--e-m--- k--r? u____ m___ k____ u-'-e m-a- k-a-? ---------------- uk've mzad khar?
Nei, berre ein månad. ა-ა, მ-ო--დ--რ---თვ--. ა___ მ_____ ე___ თ____ ა-ა- მ-ო-ო- ე-თ- თ-ე-. ---------------------- არა, მხოლოდ ერთი თვეა. 0
ar-,---- --a. a___ j__ a___ a-a- j-r a-a- ------------- ara, jer ara.
Men eg kjenner mange folk alt. მა-რამ-უ--ე-ბევ---ალხ----ცნობ. მ_____ უ___ ბ___ ხ____ ვ______ მ-გ-ა- უ-ვ- ბ-ვ- ხ-ლ-ს ვ-ც-ო-. ------------------------------ მაგრამ უკვე ბევრ ხალხს ვიცნობ. 0
a--,---- -r-. a___ j__ a___ a-a- j-r a-a- ------------- ara, jer ara.
Køyrer du heim i morgon? ხ--ლ--ახ--- მიდ-ხ--? ხ___ ს_____ მ_______ ხ-ა- ს-ხ-შ- მ-დ-ხ-რ- -------------------- ხვალ სახლში მიდიხარ? 0
ar---j-- a-a. a___ j__ a___ a-a- j-r a-a- ------------- ara, jer ara.
Nei, ikkje før i helga. არ---მ-ო-ოდ --ბათ---ირა-. ა___ მ_____ შ____________ ა-ა- მ-ო-ო- შ-ბ-თ-კ-ი-ა-. ------------------------- არა, მხოლოდ შაბათ-კვირას. 0
magr-- -k--a-----a-----n--i. m_____ a______ m___ v_______ m-g-a- a-h-a-e m-a- v-k-e-i- ---------------------------- magram akhlave mzad viknebi.
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. მ--რა- ---რასვ------რ--დ-ბი. მ_____ კ_______ დ___________ მ-გ-ა- კ-ი-ა-ვ- დ-ვ-რ-ნ-ე-ი- ---------------------------- მაგრამ კვირასვე დავბრუნდები. 0
m--r-m --hlav--m-ad vi-----. m_____ a______ m___ v_______ m-g-a- a-h-a-e m-a- v-k-e-i- ---------------------------- magram akhlave mzad viknebi.
Er dottera di vaksen? შენი ქა-იშ--ლი--------იზ-რ-ა? შ___ ქ________ უ___ გ________ შ-ნ- ქ-ლ-შ-ი-ი უ-ვ- გ-ი-ა-დ-? ----------------------------- შენი ქალიშვილი უკვე გაიზარდა? 0
m-gr-m-ak--av---z-d-vikn-b-. m_____ a______ m___ v_______ m-g-a- a-h-a-e m-a- v-k-e-i- ---------------------------- magram akhlave mzad viknebi.
Nei, ho er berre sytten. ა-ა, -- -ე- მხ---- --იდ-----წ-ი--არის. ა___ ი_ ჯ__ მ_____ ჩ_______ წ___ ა____ ა-ა- ი- ჯ-რ მ-ო-ო- ჩ-ი-მ-ტ- წ-ი- ა-ი-. -------------------------------------- არა, ის ჯერ მხოლოდ ჩვიდმეტი წლის არის. 0
gin---k'i-ev-s---i? g____ k_____ s_____ g-n-a k-i-e- s-p-i- ------------------- ginda k'idev sup'i?
Men ho har allereie ein kjærast. მ-------ას უ-----ე-ო-ა-ი ჰ---ს. მ_____ მ__ უ___ მ_______ ჰ_____ მ-გ-ა- მ-ს უ-ვ- მ-გ-ბ-რ- ჰ-ა-ს- ------------------------------- მაგრამ მას უკვე მეგობარი ჰყავს. 0
ar-, -g--- m--da. a___ a____ m_____ a-a- a-h-r m-n-a- ----------------- ara, aghar minda.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!