Ordliste

nn Nekting 2   »   it Negazione 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [sessantacinque]

Negazione 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Er den ringen dyr? È c--- -’-nel--? È c___ l________ È c-r- l-a-e-l-? ---------------- È caro l’anello? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. No, c-s---s-lo ce--o ----. N__ c____ s___ c____ E____ N-, c-s-a s-l- c-n-o E-r-. -------------------------- No, costa solo cento Euro. 0
Men eg har berre femti. M- i--ne--o-sol--cinq--nta. M_ i_ n_ h_ s___ c_________ M- i- n- h- s-l- c-n-u-n-a- --------------------------- Ma io ne ho solo cinquanta. 0
Er du ferdig? Se- -ro-to? S__ p______ S-i p-o-t-? ----------- Sei pronto? 0
Nei, ikkje enno. No--no--anc--a. N__ n__ a______ N-, n-n a-c-r-. --------------- No, non ancora. 0
Men eg er snart ferdig. So----ro-t--fr- -n -----to. S___ p_____ f__ u_ m_______ S-n- p-o-t- f-a u- m-m-n-o- --------------------------- Sono pronto fra un momento. 0
Vil du ha meir suppe? Vo---s-- --co-- d-ll--m-ne-t-a? V_______ a_____ d____ m________ V-r-e-t- a-c-r- d-l-a m-n-s-r-? ------------------------------- Vorresti ancora della minestra? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. N-,-non n- -ogl-- --ù. N__ n__ n_ v_____ p___ N-, n-n n- v-g-i- p-ù- ---------------------- No, non ne voglio più. 0
Men eg vil ha meir is. Ma a-co-a--n-g-----. M_ a_____ u_ g______ M- a-c-r- u- g-l-t-. -------------------- Ma ancora un gelato. 0
Har du budd her lenge? A--t----- d----n-o -e-p-? A____ q__ d_ t____ t_____ A-i-i q-i d- t-n-o t-m-o- ------------------------- Abiti qui da tanto tempo? 0
Nei, berre ein månad. N-, ---- -- un--e-e. N__ s___ d_ u_ m____ N-, s-l- d- u- m-s-. -------------------- No, solo da un mese. 0
Men eg kjenner mange folk alt. Ma -on--co -ià -olta-g--t-. M_ c______ g__ m____ g_____ M- c-n-s-o g-à m-l-a g-n-e- --------------------------- Ma conosco già molta gente. 0
Køyrer du heim i morgon? V-i-a --sa -o----? V__ a c___ d______ V-i a c-s- d-m-n-? ------------------ Vai a casa domani? 0
Nei, ikkje før i helga. N-, -o-o--e- -l-fin-------m--a. N__ s___ p__ i_ f___ s_________ N-, s-l- p-r i- f-n- s-t-i-a-a- ------------------------------- No, solo per il fine settimana. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. M- -o rito-n--g-à -ome--c-. M_ i_ r______ g__ d________ M- i- r-t-r-o g-à d-m-n-c-. --------------------------- Ma io ritorno già domenica. 0
Er dottera di vaksen? Tu--fig-ia è --- --u---? T__ f_____ è g__ a______ T-a f-g-i- è g-à a-u-t-? ------------------------ Tua figlia è già adulta? 0
Nei, ho er berre sytten. No,--a-a--en- di-i---ette-ann-. N__ h_ a_____ d__________ a____ N-, h- a-p-n- d-c-a-s-t-e a-n-. ------------------------------- No, ha appena diciassette anni. 0
Men ho har allereie ein kjærast. M- l-- -a-gi---n------. M_ l__ h_ g__ u_ a_____ M- l-i h- g-à u- a-i-o- ----------------------- Ma lei ha già un amico. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!