Ordliste

nn Idrett   »   it Sport

49 [førtini / ni og førti]

Idrett

Idrett

49 [quarantanove]

Sport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Driv du med sport? Fai---l-o --o--? F__ d____ s_____ F-i d-l-o s-o-t- ---------------- Fai dello sport? 0
Ja, eg må røre på meg. Sì- de----a----e--movim--t-. S__ d___ f___ d__ m_________ S-, d-v- f-r- d-l m-v-m-n-o- ---------------------------- Sì, devo fare del movimento. 0
Eg er med i eit idrettslag. Va-o-in--n--s-ci-tà --------. V___ i_ u__ s______ s________ V-d- i- u-a s-c-e-à s-o-t-v-. ----------------------------- Vado in una società sportiva. 0
Vi spelar fotball. Gi-c---m- a--a---o. G________ a c______ G-o-h-a-o a c-l-i-. ------------------- Giochiamo a calcio. 0
Av og til svømmer vi. Q-----e ---t---uot--mo. Q______ v____ n________ Q-a-c-e v-l-a n-o-i-m-. ----------------------- Qualche volta nuotiamo. 0
Eller vi syklar. Opp-re----iam- -- b-----e-t-. O_____ a______ i_ b__________ O-p-r- a-d-a-o i- b-c-c-e-t-. ----------------------------- Oppure andiamo in bicicletta. 0
I byen vår er det ein fotballstadion. N-l-- n--tra--i-tà c’- --o st-d-o. N____ n_____ c____ c__ u__ s______ N-l-a n-s-r- c-t-à c-è u-o s-a-i-. ---------------------------------- Nella nostra città c’è uno stadio. 0
Det er ein svømmehall med badstove òg. C’- an-he---a-p-s---a-c-n--a--a---. C__ a____ u__ p______ c__ l_ s_____ C-è a-c-e u-a p-s-i-a c-n l- s-u-a- ----------------------------------- C’è anche una piscina con la sauna. 0
Og det er ein golfbane. E c’--un campo d--golf. E c__ u_ c____ d_ g____ E c-è u- c-m-o d- g-l-. ----------------------- E c’è un campo da golf. 0
Kva er det på TV? C--a c’è -n--e--visio-e? C___ c__ i_ t___________ C-s- c-è i- t-l-v-s-o-e- ------------------------ Cosa c’è in televisione? 0
Det er fotballkamp nett no. S-an-- d-nd----- --rt----d--p----ne. S_____ d____ u__ p______ d_ p_______ S-a-n- d-n-o u-a p-r-i-a d- p-l-o-e- ------------------------------------ Stanno dando una partita di pallone. 0
Det tyske laget spelar mot det engelske. L- ----d---ted--c--st---i-c-ndo ----r- -ue----in-lese. L_ s______ t______ s__ g_______ c_____ q_____ i_______ L- s-u-d-a t-d-s-a s-a g-o-a-d- c-n-r- q-e-l- i-g-e-e- ------------------------------------------------------ La squadra tedesca sta giocando contro quella inglese. 0
Kven vinn? Chi --nce? C__ v_____ C-i v-n-e- ---------- Chi vince? 0
Eg anar ikkje. No-----h------. N__ n_ h_ i____ N-n n- h- i-e-. --------------- Non ne ho idea. 0
Det er uavgjort akkurat no. A---o--n-- sono-----. A_ m______ s___ p____ A- m-m-n-o s-n- p-r-. --------------------- Al momento sono pari. 0
Dommaren er frå Belgia. L-a-bit-------e --l-Be-g--. L________ v____ d__ B______ L-a-b-t-o v-e-e d-l B-l-i-. --------------------------- L’arbitro viene dal Belgio. 0
No er det elleve-meter. Ad-sso-c’--un ---ore. A_____ c__ u_ r______ A-e-s- c-è u- r-g-r-. --------------------- Adesso c’è un rigore. 0
Mål! Ein-null! G-l!-Un- a z-ro! G___ U__ a z____ G-l- U-o a z-r-! ---------------- Gol! Uno a zero! 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!