Ordliste

nn Idrett   »   pl Sport

49 [førtini / ni og førti]

Idrett

Idrett

49 [czterdzieści dziewięć]

Sport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Driv du med sport? U--a-ia-z-spo--? U________ s_____ U-r-w-a-z s-o-t- ---------------- Uprawiasz sport? 0
Ja, eg må røre på meg. T--, -uszę --ę -u--a-. T___ m____ s__ r______ T-k- m-s-ę s-ę r-s-a-. ---------------------- Tak, muszę się ruszać. 0
Eg er med i eit idrettslag. C--d-- do ----- spo--o-ego. C_____ d_ k____ s__________ C-o-z- d- k-u-u s-o-t-w-g-. --------------------------- Chodzę do klubu sportowego. 0
Vi spelar fotball. Gram- ----ł--------. G____ w p____ n_____ G-a-y w p-ł-ę n-ż-ą- -------------------- Gramy w piłkę nożną. 0
Av og til svømmer vi. Cza-ami --yw-my. C______ p_______ C-a-a-i p-y-a-y- ---------------- Czasami pływamy. 0
Eller vi syklar. Alb- -eź-zi-y-n---o---z-. A___ j_______ n_ r_______ A-b- j-ź-z-m- n- r-w-r-e- ------------------------- Albo jeździmy na rowerze. 0
I byen vår er det ein fotballstadion. W ---z----i---ie j--- -ta---n--iłki-noż---. W n_____ m______ j___ s______ p____ n______ W n-s-y- m-e-c-e j-s- s-a-i-n p-ł-i n-ż-e-. ------------------------------------------- W naszym mieście jest stadion piłki nożnej. 0
Det er ein svømmehall med badstove òg. J--t też ------z sa--ą. J___ t__ b____ z s_____ J-s- t-ż b-s-n z s-u-ą- ----------------------- Jest też basen z sauną. 0
Og det er ein golfbane. I j-s- p----golfowe. I j___ p___ g_______ I j-s- p-l- g-l-o-e- -------------------- I jest pole golfowe. 0
Kva er det på TV? C----a------ele--zji? C_ g____ w t_________ C- g-a-ą w t-l-w-z-i- --------------------- Co grają w telewizji? 0
Det er fotballkamp nett no. Wła-nie je-- ---- --ł-i -ożne-. W______ j___ m___ p____ n______ W-a-n-e j-s- m-c- p-ł-i n-ż-e-. ------------------------------- Właśnie jest mecz piłki nożnej. 0
Det tyske laget spelar mot det engelske. Dru--na n-emie-ka-gr--p-zeci- an-iel-k-e-. D______ n________ g__ p______ a___________ D-u-y-a n-e-i-c-a g-a p-z-c-w a-g-e-s-i-j- ------------------------------------------ Drużyna niemiecka gra przeciw angielskiej. 0
Kven vinn? Kt- wygr--a? K__ w_______ K-o w-g-y-a- ------------ Kto wygrywa? 0
Eg anar ikkje. Nie --m poję-i-. N__ m__ p_______ N-e m-m p-j-c-a- ---------------- Nie mam pojęcia. 0
Det er uavgjort akkurat no. Ter-- -est--emi-. T____ j___ r_____ T-r-z j-s- r-m-s- ----------------- Teraz jest remis. 0
Dommaren er frå Belgia. Sę-zi- po--od---z Be-g-i. S_____ p_______ z B______ S-d-i- p-c-o-z- z B-l-i-. ------------------------- Sędzia pochodzi z Belgii. 0
No er det elleve-meter. T---z-j-------- k--n-. T____ j___ r___ k_____ T-r-z j-s- r-u- k-r-y- ---------------------- Teraz jest rzut karny. 0
Mål! Ein-null! G--!--ede- d----r-! G___ J____ d_ z____ G-l- J-d-n d- z-r-! ------------------- Gol! Jeden do zera! 0

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!