Ordliste

nn Arbeide   »   it Lavorare

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [cinquantacinque]

Lavorare

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kva jobbar du med? C-e -av--o-f-? C__ l_____ f__ C-e l-v-r- f-? -------------- Che lavoro fa? 0
Mannen min er lege. Mi----r-to - me--co. M__ m_____ è m______ M-o m-r-t- è m-d-c-. -------------------- Mio marito è medico. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Lavoro -om--in--rm-----pa-t-ti-e. L_____ c___ i_________ p_________ L-v-r- c-m- i-f-r-i-r- p-r---i-e- --------------------------------- Lavoro come infermiera part-time. 0
Snart blir vi pensjonistar. P-es-o a-drem- in-p--sio-e. P_____ a______ i_ p________ P-e-t- a-d-e-o i- p-n-i-n-. --------------------------- Presto andremo in pensione. 0
Men skattane er høge. M---- ----e so-o al-e. M_ l_ t____ s___ a____ M- l- t-s-e s-n- a-t-. ---------------------- Ma le tasse sono alte. 0
Og helseforsikringa er dyr. E--’a-s-cu---io-e-(-ont---l- m-l---i-) è ----o--. E l______________ (______ l_ m________ è c_______ E l-a-s-c-r-z-o-e (-o-t-o l- m-l-t-i-) è c-s-o-a- ------------------------------------------------- E l’assicurazione (contro le malattie) è costosa. 0
Kva har du lyst til å bli? C----v-----ti-f---? C___ v_______ f____ C-s- v-r-e-t- f-r-? ------------------- Cosa vorresti fare? 0
Eg vil bli ingeniør. I- vo-r-----ventare -n----e-e. I_ v_____ d________ i_________ I- v-r-e- d-v-n-a-e i-g-g-e-e- ------------------------------ Io vorrei diventare ingegnere. 0
Eg vil studere ved universitetet. I- ---l---s-u--a---a--’--iv--si-à. I_ v_____ s_______ a______________ I- v-g-i- s-u-i-r- a-l-u-i-e-s-t-. ---------------------------------- Io voglio studiare all’università. 0
Eg er praktikant. I---o---pr-tic-n-e. I_ s___ p__________ I- s-n- p-a-i-a-t-. ------------------- Io sono praticante. 0
Eg tenar ikkje mykje. Non---a-a-n- --lto. N__ g_______ m_____ N-n g-a-a-n- m-l-o- ------------------- Non guadagno molto. 0
Eg tek praksis i utlandet. F---io un tiro-in-o--ll’es-e--. F_____ u_ t________ a__________ F-c-i- u- t-r-c-n-o a-l-e-t-r-. ------------------------------- Faccio un tirocinio all’estero. 0
Det er sjefen min. Que--o-- -- m----apo. Q_____ è i_ m__ c____ Q-e-t- è i- m-o c-p-. --------------------- Questo è il mio capo. 0
Eg har hyggelege kollegaer. H- --- -o-le-hi g-n--li ---imp--ici. H_ d__ c_______ g______ / s_________ H- d-i c-l-e-h- g-n-i-i / s-m-a-i-i- ------------------------------------ Ho dei colleghi gentili / simpatici. 0
Vi et lunsj i kantina. A-mezz---orno-a--i--o-s--p-e-in--e-s-. A m__________ a______ s_____ i_ m_____ A m-z-o-i-r-o a-d-a-o s-m-r- i- m-n-a- -------------------------------------- A mezzogiorno andiamo sempre in mensa. 0
Eg ser etter arbeid. Ce------ -pos---d-)-l--oro. C____ u_ (_____ d__ l______ C-r-o u- (-o-t- d-) l-v-r-. --------------------------- Cerco un (posto di) lavoro. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. S--o --s-c-u-ato -a -- --n---rmai. S___ d__________ d_ u_ a___ o_____ S-n- d-s-c-u-a-o d- u- a-n- o-m-i- ---------------------------------- Sono disoccupato da un anno ormai. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. In---es----------i ---o -r--pi--isoc--p---. I_ q_____ p____ c_ s___ t_____ d___________ I- q-e-t- p-e-e c- s-n- t-o-p- d-s-c-u-a-i- ------------------------------------------- In questo paese ci sono troppi disoccupati. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?