Ordliste

nn Arbeide   »   px Trabalhar

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [cinquenta e cinco]

Trabalhar

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Kva jobbar du med? E- q-e----- t-----h-? E_ q__ v___ t________ E- q-e v-c- t-a-a-h-? --------------------- Em que você trabalha? 0
Mannen min er lege. O-me------do tra--lh--como-----co. O m__ m_____ t_______ c___ m______ O m-u m-r-d- t-a-a-h- c-m- m-d-c-. ---------------------------------- O meu marido trabalha como médico. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Eu--ra-a-h---m -e---per-od----mo -nf--meir-. E_ t_______ e_ m___ p______ c___ e__________ E- t-a-a-h- e- m-i- p-r-o-o c-m- e-f-r-e-r-. -------------------------------------------- Eu trabalho em meio período como enfermeira. 0
Snart blir vi pensjonistar. E- ---v-----eber-m-- - a-o-en--do-ia. E_ b____ r__________ a a_____________ E- b-e-e r-c-b-r-m-s a a-o-e-t-d-r-a- ------------------------------------- Em breve receberemos a aposentadoria. 0
Men skattane er høge. M-- o----p--to- -ã- e-e--d-s. M__ o_ i_______ s__ e________ M-s o- i-p-s-o- s-o e-e-a-o-. ----------------------------- Mas os impostos são elevados. 0
Og helseforsikringa er dyr. E o ---ur- d- -aúde - el--a--. E o s_____ d_ s____ é e_______ E o s-g-r- d- s-ú-e é e-e-a-o- ------------------------------ E o seguro de saúde é elevado. 0
Kva har du lyst til å bli? O--ue-vo-ê -u-r --- -- f-tur-? O q__ v___ q___ s__ n_ f______ O q-e v-c- q-e- s-r n- f-t-r-? ------------------------------ O que você quer ser no futuro? 0
Eg vil bli ingeniør. Eu-q-ero -e- --g--he-ro. E_ q____ s__ e__________ E- q-e-o s-r e-g-n-e-r-. ------------------------ Eu quero ser engenheiro. 0
Eg vil studere ved universitetet. Eu-q--ro-estu-a- na ---v-r-id-d-. E_ q____ e______ n_ u____________ E- q-e-o e-t-d-r n- u-i-e-s-d-d-. --------------------------------- Eu quero estudar na universidade. 0
Eg er praktikant. Eu s-u -s-a-i-r--. E_ s__ e__________ E- s-u e-t-g-á-i-. ------------------ Eu sou estagiário. 0
Eg tenar ikkje mykje. Eu-n-o ga-h- m----. E_ n__ g____ m_____ E- n-o g-n-o m-i-o- ------------------- Eu não ganho muito. 0
Eg tek praksis i utlandet. E- ---o-------d- um e-tág-o--o-e-t-ri--. E_ e____ f______ u_ e______ n_ e________ E- e-t-u f-z-n-o u- e-t-g-o n- e-t-r-o-. ---------------------------------------- Eu estou fazendo um estágio no exterior. 0
Det er sjefen min. E-te - --m-u----r--. E___ é o m__ p______ E-t- é o m-u p-t-ã-. -------------------- Este é o meu patrão. 0
Eg har hyggelege kollegaer. E- t-n-- -o----s simp-t--o-. E_ t____ c______ s__________ E- t-n-o c-l-g-s s-m-á-i-o-. ---------------------------- Eu tenho colegas simpáticos. 0
Vi et lunsj i kantina. Na-h-ra do-a-m-ço-v-m-- se-p------antina. N_ h___ d_ a_____ v____ s_____ à c_______ N- h-r- d- a-m-ç- v-m-s s-m-r- à c-n-i-a- ----------------------------------------- Na hora do almoço vamos sempre à cantina. 0
Eg ser etter arbeid. E--esto---roc----do----rego. E_ e____ p_________ e_______ E- e-t-u p-o-u-a-d- e-p-e-o- ---------------------------- Eu estou procurando emprego. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. E- -- e--ou--á----a-- d---mpr--a-o-/-a. E_ j_ e____ h_ u_ a__ d___________ /___ E- j- e-t-u h- u- a-o d-s-m-r-g-d- /-a- --------------------------------------- Eu já estou há um ano desempregado /-a. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. Nes-- ---s -- d-sempr-g---s----m-i-. N____ p___ h_ d____________ d_ m____ N-s-e p-í- h- d-s-m-r-g-d-s d- m-i-. ------------------------------------ Neste país há desempregados de mais. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Portuguese (BR) (1-100) MP3 Portuguese (BR) (1-100)
Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?