Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   px No hotel – chegada

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [vinte e sete]

No hotel – chegada

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Har de eit ledig rom? Vo---t-m u- -ua--- -i---? V___ t__ u_ q_____ l_____ V-c- t-m u- q-a-t- l-v-e- ------------------------- Você tem um quarto livre? 0
Eg har reservert rom. Eu -eserve- um------o. E_ r_______ u_ q______ E- r-s-r-e- u- q-a-t-. ---------------------- Eu reservei um quarto. 0
Eg heiter Møller. O--eu nome - M--l--. O m__ n___ é M______ O m-u n-m- é M-l-e-. -------------------- O meu nome é Müller. 0
Eg treng eit enkeltrom. Eu precis--de--- quart---i---e-. E_ p______ d_ u_ q_____ s_______ E- p-e-i-o d- u- q-a-t- s-m-l-s- -------------------------------- Eu preciso de um quarto simples. 0
Eg treng eit dobbeltrom. Eu p-e-i-------m--uar-o-du-lo. E_ p______ d_ u_ q_____ d_____ E- p-e-i-o d- u- q-a-t- d-p-o- ------------------------------ Eu preciso de um quarto duplo. 0
Kva kostar rommet per natt? Q---t- c--t- o-q-ar-o --r--m----i-e? Q_____ c____ o q_____ p__ u__ n_____ Q-a-t- c-s-a o q-a-t- p-r u-a n-i-e- ------------------------------------ Quanto custa o quarto por uma noite? 0
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. G--tari---e-um--uarto -o--b-n-e--o. G_______ d_ u_ q_____ c__ b________ G-s-a-i- d- u- q-a-t- c-m b-n-e-r-. ----------------------------------- Gostaria de um quarto com banheiro. 0
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. G-s-a----d- um-q-a-to --m ch-ve-ro. G_______ d_ u_ q_____ c__ c________ G-s-a-i- d- u- q-a-t- c-m c-u-e-r-. ----------------------------------- Gostaria de um quarto com chuveiro. 0
Kan eg få sjå på rommet? Pos-o-v-- o qu-rt-? P____ v__ o q______ P-s-o v-r o q-a-t-? ------------------- Posso ver o quarto? 0
Er det ein garasje her? Há-u-a--a-agem aq-i? H_ u__ g______ a____ H- u-a g-r-g-m a-u-? -------------------- Há uma garagem aqui? 0
Er det ein safe her? H--um --fr--aqu-? H_ u_ c____ a____ H- u- c-f-e a-u-? ----------------- Há um cofre aqui? 0
Er det ein faks her? Há -- -ax-a--i? H_ u_ f__ a____ H- u- f-x a-u-? --------------- Há um fax aqui? 0
Flott, eg tek rommet. Es-á ---- e--fico -o--o--u-rto. E___ b___ e_ f___ c__ o q______ E-t- b-m- e- f-c- c-m o q-a-t-. ------------------------------- Está bem, eu fico com o quarto. 0
Her er nøklane. A--i e-t---as--haves. A___ e____ a_ c______ A-u- e-t-o a- c-a-e-. --------------------- Aqui estão as chaves. 0
Her er bagasjen min. Aq-- e-t--- ---------ag-m. A___ e___ a m____ b_______ A-u- e-t- a m-n-a b-g-g-m- -------------------------- Aqui está a minha bagagem. 0
Når er det frukost? A--ue----a--- - c--é-d--m--h-? A q__ h____ é o c___ d_ m_____ A q-e h-r-s é o c-f- d- m-n-ã- ------------------------------ A que horas é o café da manhã? 0
Når er det middag? A--ue--ora--é -------o? A q__ h____ é o a______ A q-e h-r-s é o a-m-ç-? ----------------------- A que horas é o almoço? 0
Når er det kveldsmat? A -ue h---s - - j-n--r? A q__ h____ é o j______ A q-e h-r-s é o j-n-a-? ----------------------- A que horas é o jantar? 0

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.