Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   de Im Hotel – Ankunft

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [siebenundzwanzig]

Im Hotel – Ankunft

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Har de eit ledig rom? H-ben---e--i--Z----r--re-? H____ S__ e__ Z_____ f____ H-b-n S-e e-n Z-m-e- f-e-? -------------------------- Haben Sie ein Zimmer frei? 0
Eg har reservert rom. Ic- ---e-ein-Zimmer rese--ie--. I__ h___ e__ Z_____ r__________ I-h h-b- e-n Z-m-e- r-s-r-i-r-. ------------------------------- Ich habe ein Zimmer reserviert. 0
Eg heiter Møller. Me---N------t--üll--. M___ N___ i__ M______ M-i- N-m- i-t M-l-e-. --------------------- Mein Name ist Müller. 0
Eg treng eit enkeltrom. I----r-uch- ein-E--zel-i-mer. I__ b______ e__ E____________ I-h b-a-c-e e-n E-n-e-z-m-e-. ----------------------------- Ich brauche ein Einzelzimmer. 0
Eg treng eit dobbeltrom. I-h ----ch- ei- -op---zi--er. I__ b______ e__ D____________ I-h b-a-c-e e-n D-p-e-z-m-e-. ----------------------------- Ich brauche ein Doppelzimmer. 0
Kva kostar rommet per natt? W-- --e--k-st---d-s--imm----r---a-h-? W__ v___ k_____ d__ Z_____ p__ N_____ W-e v-e- k-s-e- d-s Z-m-e- p-o N-c-t- ------------------------------------- Wie viel kostet das Zimmer pro Nacht? 0
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. Ich mö-ht- e----i-me- mit-Ba-. I__ m_____ e__ Z_____ m__ B___ I-h m-c-t- e-n Z-m-e- m-t B-d- ------------------------------ Ich möchte ein Zimmer mit Bad. 0
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. I-h m-c-t- --n Zi---r m------ch-. I__ m_____ e__ Z_____ m__ D______ I-h m-c-t- e-n Z-m-e- m-t D-s-h-. --------------------------------- Ich möchte ein Zimmer mit Dusche. 0
Kan eg få sjå på rommet? K-nn i-h --s Zim--r -e--n? K___ i__ d__ Z_____ s_____ K-n- i-h d-s Z-m-e- s-h-n- -------------------------- Kann ich das Zimmer sehen? 0
Er det ein garasje her? Gibt----h-e------ Ga-age? G___ e_ h___ e___ G______ G-b- e- h-e- e-n- G-r-g-? ------------------------- Gibt es hier eine Garage? 0
Er det ein safe her? G--t-e--hi-r-e-nen -a--? G___ e_ h___ e____ S____ G-b- e- h-e- e-n-n S-f-? ------------------------ Gibt es hier einen Safe? 0
Er det ein faks her? Gi---e- h--r-ei----x? G___ e_ h___ e__ F___ G-b- e- h-e- e-n F-x- --------------------- Gibt es hier ein Fax? 0
Flott, eg tek rommet. G-t, --h-------d---Z---er. G___ i__ n____ d__ Z______ G-t- i-h n-h-e d-s Z-m-e-. -------------------------- Gut, ich nehme das Zimmer. 0
Her er nøklane. H-------d -i- --hl--sel. H___ s___ d__ S_________ H-e- s-n- d-e S-h-ü-s-l- ------------------------ Hier sind die Schlüssel. 0
Her er bagasjen min. Hi-- ist -e-----p--k. H___ i__ m___ G______ H-e- i-t m-i- G-p-c-. --------------------- Hier ist mein Gepäck. 0
Når er det frukost? U- -i---iel-Uhr-gi-t--s F-üh-----? U_ w__ v___ U__ g___ e_ F_________ U- w-e v-e- U-r g-b- e- F-ü-s-ü-k- ---------------------------------- Um wie viel Uhr gibt es Frühstück? 0
Når er det middag? U--wi- -iel --- gib- es M--tage---n? U_ w__ v___ U__ g___ e_ M___________ U- w-e v-e- U-r g-b- e- M-t-a-e-s-n- ------------------------------------ Um wie viel Uhr gibt es Mittagessen? 0
Når er det kveldsmat? U- w-e --el--hr g-----s A-en--s-en? U_ w__ v___ U__ g___ e_ A__________ U- w-e v-e- U-r g-b- e- A-e-d-s-e-? ----------------------------------- Um wie viel Uhr gibt es Abendessen? 0

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.