Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   sv På hotellet – ankomst

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [tjugosju]

På hotellet – ankomst

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
Har de eit ledig rom? Ha- -i-e-t le-----rum? H__ n_ e__ l_____ r___ H-r n- e-t l-d-g- r-m- ---------------------- Har ni ett ledigt rum? 0
Eg har reservert rom. J-g ----r-ser---a--e-t -um. J__ h__ r_________ e__ r___ J-g h-r r-s-r-e-a- e-t r-m- --------------------------- Jag har reserverat ett rum. 0
Eg heiter Møller. Mitt-n-mn är--ül-er. M___ n___ ä_ M______ M-t- n-m- ä- M-l-e-. -------------------- Mitt namn är Müller. 0
Eg treng eit enkeltrom. Ja- ----ver et- -nkelr--. J__ b______ e__ e________ J-g b-h-v-r e-t e-k-l-u-. ------------------------- Jag behöver ett enkelrum. 0
Eg treng eit dobbeltrom. Ja---e-ö--- -tt--u-be--u-. J__ b______ e__ d_________ J-g b-h-v-r e-t d-b-e-r-m- -------------------------- Jag behöver ett dubbelrum. 0
Kva kostar rommet per natt? H-- -y-ket---s-a---umm-- fö- -n ---t? H__ m_____ k_____ r_____ f__ e_ n____ H-r m-c-e- k-s-a- r-m-e- f-r e- n-t-? ------------------------------------- Hur mycket kostar rummet för en natt? 0
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. Jag-sku-le ---j- -- ett--um m-- b-drum. J__ s_____ v____ h_ e__ r__ m__ b______ J-g s-u-l- v-l-a h- e-t r-m m-d b-d-u-. --------------------------------------- Jag skulle vilja ha ett rum med badrum. 0
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. J-g -ku-le-vi--- ha--tt -um med-d-sch. J__ s_____ v____ h_ e__ r__ m__ d_____ J-g s-u-l- v-l-a h- e-t r-m m-d d-s-h- -------------------------------------- Jag skulle vilja ha ett rum med dusch. 0
Kan eg få sjå på rommet? Kan--a-----tit---på-r-mm-t? K__ j__ f_ t____ p_ r______ K-n j-g f- t-t-a p- r-m-e-? --------------------------- Kan jag få titta på rummet? 0
Er det ein garasje her? F-n-s-det et---ar-g- ---? F____ d__ e__ g_____ h___ F-n-s d-t e-t g-r-g- h-r- ------------------------- Finns det ett garage här? 0
Er det ein safe her? Fi-n- -et---- ---sa--å- h--? F____ d__ e__ k________ h___ F-n-s d-t e-t k-s-a-k-p h-r- ---------------------------- Finns det ett kassaskåp här? 0
Er det ein faks her? Fi--s-d-t-e- fa--h--? F____ d__ e_ f__ h___ F-n-s d-t e- f-x h-r- --------------------- Finns det en fax här? 0
Flott, eg tek rommet. B------- -ar-ru-me-. B___ j__ t__ r______ B-a- j-g t-r r-m-e-. -------------------- Bra, jag tar rummet. 0
Her er nøklane. Hä---r-nyc--a-na. H__ ä_ n_________ H-r ä- n-c-l-r-a- ----------------- Här är nycklarna. 0
Her er bagasjen min. Hä--är m-t---ag-ge. H__ ä_ m___ b______ H-r ä- m-t- b-g-g-. ------------------- Här är mitt bagage. 0
Når er det frukost? V-l-en -id-bli---e---ruk--t? V_____ t__ b___ d__ f_______ V-l-e- t-d b-i- d-t f-u-o-t- ---------------------------- Vilken tid blir det frukost? 0
Når er det middag? Vil-e---id--lir-----lun-h? V_____ t__ b___ d__ l_____ V-l-e- t-d b-i- d-t l-n-h- -------------------------- Vilken tid blir det lunch? 0
Når er det kveldsmat? V-l-e- -id-b--r ----m-d-a-? V_____ t__ b___ d__ m______ V-l-e- t-d b-i- d-t m-d-a-? --------------------------- Vilken tid blir det middag? 0

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.