Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   ku Li otêlê- Gehînek

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [bîst û heft]

Li otêlê- Gehînek

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Har de eit ledig rom? O--y--e w--y--v-la---y-? O______ w_ y_ v___ h____ O-e-e-e w- y- v-l- h-y-? ------------------------ Odeyeke we ye vala heye? 0
Eg har reservert rom. M-n---ey-k --z-rv-----ib-. M__ o_____ r______ k______ M-n o-e-e- r-z-r-e k-r-b-. -------------------------- Min odeyek rezerve kiribû. 0
Eg heiter Møller. N--- min-M----r -. N___ m__ M_____ e_ N-v- m-n M-l-e- e- ------------------ Navê min Muller e. 0
Eg treng eit enkeltrom. Ji--- ----od--e-- ----o -e--k-/-------t--. J_ b_ m__ o______ j_ b_ k_______ p_____ e_ J- b- m-n o-e-e-e j- b- k-s-k-/- p-w-s- e- ------------------------------------------ Ji bo min odeyeke ji bo kesekê/î pêwîst e. 0
Eg treng eit dobbeltrom. Ji-b--m-n od-y--- -i-b--d- -es-n---wîs---. J_ b_ m__ o______ j_ b_ d_ k____ p_____ e_ J- b- m-n o-e-e-e j- b- d- k-s-n p-w-s- e- ------------------------------------------ Ji bo min odeyeke ji bo du kesan pêwîst e. 0
Kva kostar rommet per natt? Bi------dey- -- ------e-ê --q-s e. B_____ o____ j_ b_ ş_____ ç____ e_ B-h-y- o-e-ê j- b- ş-v-k- ç-q-s e- ---------------------------------- Bihayê odeyê ji bo şevekê çiqas e. 0
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. Ez-o-ey-k- b--s-r--k d---a--m. E_ o______ b_ s_____ d________ E- o-e-e-e b- s-r-o- d-x-a-i-. ------------------------------ Ez odeyeke bi serşok dixwazim. 0
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. E- ode-eke--i---ş-d-xw--im. E_ o______ b_ d__ d________ E- o-e-e-e b- d-ş d-x-a-i-. --------------------------- Ez odeyeke bi dûş dixwazim. 0
Kan eg få sjå på rommet? Ez dikar-- o-eyê -ib----? E_ d______ o____ b_______ E- d-k-r-m o-e-ê b-b-n-m- ------------------------- Ez dikarim odeyê bibînim? 0
Er det ein garasje her? L----r-ge--j----e--? L_ v__ g______ h____ L- v-r g-r-j-k h-y-? -------------------- Li vir gerajek heye? 0
Er det ein safe her? Li v-r-x--nokek-h--e? L_ v__ x_______ h____ L- v-r x-z-o-e- h-y-? --------------------- Li vir xeznokek heye? 0
Er det ein faks her? L- vir faks-- --ye? L_ v__ f_____ h____ L- v-r f-k-e- h-y-? ------------------- Li vir faksek heye? 0
Flott, eg tek rommet. Ba--e,--de-ê-di-ir--. B__ e_ o____ d_______ B-ş e- o-e-ê d-g-r-m- --------------------- Baş e, odeyê digirim. 0
Her er nøklane. Mifte-li-vi- i-. M____ l_ v__ i__ M-f-e l- v-r i-. ---------------- Mifte li vir in. 0
Her er bagasjen min. Tiş----mi---i vir in. T_____ m__ l_ v__ i__ T-ş-ê- m-n l- v-r i-. --------------------- Tiştên min li vir in. 0
Når er det frukost? T-ş-- -i-s----ç---a---e-ye? T____ d_ s___ ç_____ d_ y__ T-ş-ê d- s-e- ç-n-a- d- y-? --------------------------- Taştê di saet çendan de ye? 0
Når er det middag? Firav-n-d- -ae---en--- -e --? F______ d_ s___ ç_____ d_ y__ F-r-v-n d- s-e- ç-n-a- d- y-? ----------------------------- Firavîn di saet çendan de ye? 0
Når er det kveldsmat? Ş-v-d--s--t---n--n de-y-? Ş__ d_ s___ ç_____ d_ y__ Ş-v d- s-e- ç-n-a- d- y-? ------------------------- Şîv di saet çendan de ye? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Kurdish (Kurmanji) (1-100)
Ingen video funne!

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.