Ordliste

nn ha lov til noko   »   ku Jê hatin, karîn

73 [syttitre]

ha lov til noko

ha lov til noko

73 [heftê û sê]

Jê hatin, karîn

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? Êd--d--t-r ji b--aj---n---- ye ti--mp-lê-h-y-? Ê__ d_____ j_ b_ a______ t_ y_ t________ h____ Ê-î d-s-û- j- b- a-o-i-a t- y- t-r-m-ê-ê h-y-? ---------------------------------------------- Êdî destûr ji bo ajotina te ye tirimpêlê heye? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? Êd- -es--- j- bo ve---r--a te--- a--o-ê h---? Ê__ d_____ j_ b_ v________ t_ y_ a_____ h____ Ê-î d-s-û- j- b- v-x-a-i-a t- y- a-k-l- h-y-? --------------------------------------------- Êdî destûr ji bo vexwarina te ye alkolê heye? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? Ê-- destû---- bo --r-e-i-a--e -- --r---ê ------heye? Ê__ d_____ j_ b_ d________ t_ y_ d______ w____ h____ Ê-î d-s-û- j- b- d-r-e-i-a t- y- d-r-e-ê w-l-t h-y-? ---------------------------------------------------- Êdî destûr ji bo derketina te ye derveyê welêt heye? 0
få lov til j--ha--n- -arîn j_ h_____ k____ j- h-t-n- k-r-n --------------- jê hatin, karîn 0
Kan vi røykje her? Em dik---- l--vi--c--arey--b--êşin? E_ d______ l_ v__ c_______ b_______ E- d-k-r-n l- v-r c-x-r-y- b-k-ş-n- ----------------------------------- Em dikarin li vir cixareyê bikêşin? 0
Er det lov å røykje her? L- v-r-----re-t- --şand-n? L_ v__ c_____ t_ k________ L- v-r c-x-r- t- k-ş-n-i-? -------------------------- Li vir cixare tê kêşandin? 0
Kan eg betale med kredittkort? B- q---a-q-e--y- t- -ay-n? B_ q____ q______ t_ d_____ B- q-r-a q-e-i-ê t- d-y-n- -------------------------- Bi qarta qrediyê tê dayîn? 0
Kan eg betale med sjekk? Bi--e-ê tê-day--? B_ ç___ t_ d_____ B- ç-k- t- d-y-n- ----------------- Bi çekê tê dayîn? 0
Kan eg berre betale kontant? B- -en- pêşi--tê---yîn? B_ t___ p____ t_ d_____ B- t-n- p-ş-n t- d-y-n- ----------------------- Bi tenê pêşin tê dayîn? 0
Kan eg få ringje til nokon? Ez ----r-m -ê--f-ne-ê--i-im? E_ d______ t_________ b_____ E- d-k-r-m t-l-f-n-k- b-k-m- ---------------------------- Ez dikarim têlefonekê bikim? 0
Kan eg få spørje om noko? Ez d---ri--t-ş-ekî---p-rsi-? E_ d______ t______ b________ E- d-k-r-m t-ş-e-î b-p-r-i-? ---------------------------- Ez dikarim tiştekî bipirsim? 0
Kan eg få seie noko? Ez-d-kar---tişte-î--i-ê-im? E_ d______ t______ b_______ E- d-k-r-m t-ş-e-î b-b-j-m- --------------------------- Ez dikarim tiştekî bibêjim? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. E---ikare -i----q- r-k-v-. E_ n_____ l_ p____ r______ E- n-k-r- l- p-r-ê r-k-v-. -------------------------- Ew nikare li parqê rakeve. 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. Ew --------- ot------- --------e. E_ n_____ d_ o________ d_ r______ E- n-k-r- d- o-o-o-î-ê d- r-k-v-. --------------------------------- Ew nikare di otomobîlê de rakeve. 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. E- n-kare--- --t--h----ênê-rakeve. E_ n_____ l_ î______ t____ r______ E- n-k-r- l- î-t-e-a t-ê-ê r-k-v-. ---------------------------------- Ew nikare li îstgeha trênê rakeve. 0
Kan vi setje oss? Em---ka------nê-? E_ d______ r_____ E- d-k-r-n r-n-n- ----------------- Em dikarin rûnên? 0
Kan vi få menyen? Em-d-kar---q-rt--men--ê----g--in? E_ d______ q____ m_____ w________ E- d-k-r-n q-r-a m-n-y- w-r-i-i-? --------------------------------- Em dikarin qarta menûyê wergirin? 0
Kan vi betale kvar for oss? E--di--ri-------- -----bid--? E_ d______ j_ h__ c___ b_____ E- d-k-r-n j- h-v c-d- b-d-n- ----------------------------- Em dikarin ji hev cuda bidin? 0

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!