Ordliste

nn Frukt og matvarer   »   ku Fêkî û tiştên xwarinê

15 [femten]

Frukt og matvarer

Frukt og matvarer

15 [panzdeh]

Fêkî û tiştên xwarinê

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Eg har eit jordbær. Tûf---g---k- min h-y-. T___________ m__ h____ T-f-e-g-y-k- m-n h-y-. ---------------------- Tûfrengiyeke min heye. 0
Eg har ein kiwi og ein melon. K----ek û petî---- m-n-h-ne. K______ û p_______ m__ h____ K-w-y-k û p-t-x-k- m-n h-n-. ---------------------------- Kîwiyek û petîxekî min hene. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. P-rt-qa-ek û-Si---y-k- m-- -en-. P_________ û S________ m__ h____ P-r-e-a-e- û S-n-i-e-e m-n h-n-. -------------------------------- Porteqalek û Sindiyeke min hene. 0
Eg har eit eple og ein mango. Sê--- û--a--o---e mi- --ne. S____ û m________ m__ h____ S-v-k û m-n-o-e-e m-n h-n-. --------------------------- Sêvek û mangoyeke min hene. 0
Eg har ein banan og ein ananas. M--ek-û --a-a--ke---n-he--. M____ û a________ m__ h____ M-z-k û a-a-a-e-e m-n h-n-. --------------------------- Mûzek û ananaseke min hene. 0
Eg lagar fruktsalat. E---el-t-y- -----an--ê-ikim. E_ s_______ f______ ç_______ E- s-l-t-y- f-k-y-n ç-d-k-m- ---------------------------- Ez seleteya fêkiyan çêdikim. 0
Eg et eit rista brød. Ez-tostek--di----. E_ t______ d______ E- t-s-e-ê d-x-i-. ------------------ Ez tostekê dixwim. 0
Eg et rista brød med smør. Ez--os-ek--bi--ûn---i-i--î---xw-m. E_ t______ b_ r___ n______ d______ E- t-s-e-e b- r-n- n-v-ş-î d-x-i-. ---------------------------------- Ez tosteke bi rûnê nivişkî dixwim. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. E- ---te-- -- r--ê---v-şk-- b- -îça--di--im. E_ t______ b_ r___ n_____ û b_ r____ d______ E- t-s-e-e b- r-n- n-v-ş- û b- r-ç-l d-x-i-. -------------------------------------------- Ez tosteke bi rûnê nîvişk û bi rîçal dixwim. 0
Eg et eit smørbrød. Ez -an-e-î-----d-x-im. E_ s__________ d______ E- s-n-e-î-e-ê d-x-i-. ---------------------- Ez sandewîçekê dixwim. 0
Eg et eit smørbrød med margarin. Ez --n---îçe-- -i --n ---w--. E_ s__________ b_ r__ d______ E- s-n-e-î-e-e b- r-n d-x-i-. ----------------------------- Ez sandewîçeke bi rûn dixwim. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. E--sandw--eke--i-r---û-b- -ac-n- --r -ixw--. E_ s_________ b_ r__ û b_ b_____ s__ d______ E- s-n-w-ç-k- b- r-n û b- b-c-n- s-r d-x-i-. -------------------------------------------- Ez sandwîçeke bi rûn û bi bacana sor dixwim. 0
Vi treng brød og ris. J- -e-re------ b--------w--t i-. J_ m_ r_ n__ û b_____ p_____ i__ J- m- r- n-n û b-r-n- p-w-s- i-. -------------------------------- Ji me re nan û birinc pêwîst in. 0
Vi treng fisk og biffar. J- m- -e mas- ---------p-------n. J_ m_ r_ m___ û b_____ p_____ i__ J- m- r- m-s- û b-f-e- p-w-s- i-. --------------------------------- Ji me re masî û bîftek pêwîst in. 0
Vi treng pizza og spaghetti. Ji m- r- --z-a-- ---g-t----êwî-- -n. J_ m_ r_ p____ û s_______ p_____ i__ J- m- r- p-z-a û s-a-e-t- p-w-s- i-. ------------------------------------ Ji me re pîzza û spagettî pêwîst in. 0
Kva meir treng vi? Ji x---î --n -êwîst-ya me -- ç---e-e? J_ x____ w__ p________ m_ b_ ç_ h____ J- x-y-î w-n p-w-s-i-a m- b- ç- h-y-? ------------------------------------- Ji xeynî wan pêwîstiya me bi çi heye? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. J--bo----be-ê---w-stiya ----- --z-- - ba-anê- --- h---. J_ b_ ş______ p________ m_ b_ g____ û b______ s__ h____ J- b- ş-r-e-ê p-w-s-i-a m- b- g-z-r û b-c-n-n s-r h-y-. ------------------------------------------------------- Ji bo şorbeyê pêwîstiya me bi gêzêr û bacanên sor heye. 0
Kor er det ein matbutikk? Li-n--î- --pe---r----k--e-----l-? L_ n____ s____________ h___ g____ L- n-z-k s-p-r-a-k-t-k h-y- g-l-? --------------------------------- Li nêzîk supermarketek heye gelo? 0

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!