Ordliste

nn måtte noko   »   ku Divêtiya tiştina

72 [syttito]

måtte noko

måtte noko

72 [heftê û du]

Divêtiya tiştina

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
måtte Di--t--ûn D________ D-v-t-b-n --------- Divêtîbûn 0
Eg må sende brevet. Di---e--na-e-- -i----m. D___ e_ n_____ b_______ D-v- e- n-m-y- b-ş-n-m- ----------------------- Divê ez nameyê bişînim. 0
Eg må betale hotellet. Di----z he-ê-otêl- ------me. D___ e_ h___ o____ b____ m__ D-v- e- h-q- o-ê-ê b-d-m m-. ---------------------------- Divê ez heqê otêlê bidim me. 0
Du må stå opp tidleg. D-v- -- si----û ra--. D___ t_ s___ z_ r____ D-v- t- s-b- z- r-b-. --------------------- Divê tu sibê zû rabî. 0
Du må jobbe mykje. Di-- t---ê-e-b-x-b-tî. D___ t_ z___ b________ D-v- t- z-d- b-x-b-t-. ---------------------- Divê tu zêde bixebitî. 0
Du må kome tidsnok. Div- -u--- r--ûpêk--î. D___ t_ b_ r______ b__ D-v- t- b- r-k-p-k b-. ---------------------- Divê tu bi rêkûpêk bî. 0
Han må fylle bensin. Divê--u --n--n---ki-î. D___ t_ b_____ b______ D-v- t- b-n-î- b-k-r-. ---------------------- Divê tu benzîn bikirî. 0
Han må reparere bilen. Di-- e--t--impêlê----ir b-k-. D___ e_ t________ t____ b____ D-v- e- t-r-m-ê-ê t-m-r b-k-. ----------------------------- Divê ew tirimpêlê temir bike. 0
Han må vaske bilen. Di-- -w tir---ê------oye. D___ e_ t________ b______ D-v- e- t-r-m-ê-ê b-ş-y-. ------------------------- Divê ew tirimpêlê bişoye. 0
Ho må handle. Div--ew -i-i-e. D___ e_ b______ D-v- e- b-k-r-. --------------- Divê ew bikire. 0
Ho må vaske husveret. Di-ê e- m-l- ---i- b-ke. D___ e_ m___ p____ b____ D-v- e- m-l- p-q-j b-k-. ------------------------ Divê ew malê paqij bike. 0
Ho må vaske tøy. Divê -- f-r-xan-b--o-ê. D___ e_ f______ b______ D-v- e- f-r-x-n b-ş-y-. ----------------------- Divê ew firaxan bişoyê. 0
Vi må snart gå på skulen. D-----m ----- ---in-dibi-----. D___ e_ b____ b____ d_________ D-v- e- b-l-z b-ç-n d-b-s-a-ê- ------------------------------ Divê em bilez biçin dibistanê. 0
Vi må snart gå på jobb. D-----m b-le- b-çin -a-. D___ e_ b____ b____ k___ D-v- e- b-l-z b-ç-n k-r- ------------------------ Divê em bilez biçin kar. 0
Vi må snart gå til legen. D----e---ilez -i-----ijî-k. D___ e_ b____ b____ b______ D-v- e- b-l-z b-ç-n b-j-ş-. --------------------------- Divê em bilez biçin bijîşk. 0
De må vente på bussen. Div- hû--li---n-- --------b-n. D___ h__ l_ b____ o______ b___ D-v- h-n l- b-n-a o-o-u-ê b-n- ------------------------------ Divê hûn li benda otobusê bin. 0
De må vente på toget. D-v- -û---- -e-d- t-ê-ê---n. D___ h__ l_ b____ t____ b___ D-v- h-n l- b-n-a t-ê-ê b-n- ---------------------------- Divê hûn li benda trênê bin. 0
De må vente på drosjen. D-vê-hû---i bend--tex--yê bi-. D___ h__ l_ b____ t______ b___ D-v- h-n l- b-n-a t-x-i-ê b-n- ------------------------------ Divê hûn li benda texsiyê bin. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Kurdish (Kurmanji) (1-100)
Ingen video funne!

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...