Ordliste

nn måtte noko   »   it dover fare qualcosa

72 [syttito]

måtte noko

måtte noko

72 [settantadue]

dover fare qualcosa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
måtte d--e-e d_____ d-v-r- ------ dovere 0
Eg må sende brevet. D-vo-sp----e-l---e-te--. D___ s______ l_ l_______ D-v- s-e-i-e l- l-t-e-a- ------------------------ Devo spedire la lettera. 0
Eg må betale hotellet. D--o--ag-re-l-a-b---o. D___ p_____ l_________ D-v- p-g-r- l-a-b-r-o- ---------------------- Devo pagare l’albergo. 0
Du må stå opp tidleg. D-----lzart--p--st-. D___ a______ p______ D-v- a-z-r-i p-e-t-. -------------------- Devi alzarti presto. 0
Du må jobbe mykje. De-i----o-----m-l--. D___ l_______ m_____ D-v- l-v-r-r- m-l-o- -------------------- Devi lavorare molto. 0
Du må kome tidsnok. De-i--s-ere pu-tual-. D___ e_____ p________ D-v- e-s-r- p-n-u-l-. --------------------- Devi essere puntuale. 0
Han må fylle bensin. Lu---e-e---re b-n---a. L__ d___ f___ b_______ L-i d-v- f-r- b-n-i-a- ---------------------- Lui deve fare benzina. 0
Han må reparere bilen. Lui--e---a--iu---r- -- macc---a. L__ d___ a_________ l_ m________ L-i d-v- a-g-u-t-r- l- m-c-h-n-. -------------------------------- Lui deve aggiustare la macchina. 0
Han må vaske bilen. Lui dev- ----r- -----c-----. L__ d___ l_____ l_ m________ L-i d-v- l-v-r- l- m-c-h-n-. ---------------------------- Lui deve lavare la macchina. 0
Ho må handle. Lei dev- -----la -p---. L__ d___ f___ l_ s_____ L-i d-v- f-r- l- s-e-a- ----------------------- Lei deve fare la spesa. 0
Ho må vaske husveret. Le- --v----lire l- -as-. L__ d___ p_____ l_ c____ L-i d-v- p-l-r- l- c-s-. ------------------------ Lei deve pulire la casa. 0
Ho må vaske tøy. Le- d-v- ----r---- b-------ia. L__ d___ l_____ l_ b__________ L-i d-v- l-v-r- l- b-a-c-e-i-. ------------------------------ Lei deve lavare la biancheria. 0
Vi må snart gå på skulen. D--bi-mo and-re-subit- - scuol-. D_______ a_____ s_____ a s______ D-b-i-m- a-d-r- s-b-t- a s-u-l-. -------------------------------- Dobbiamo andare subito a scuola. 0
Vi må snart gå på jobb. D--biamo a----e ----to ---la----. D_______ a_____ s_____ a_ l______ D-b-i-m- a-d-r- s-b-t- a- l-v-r-. --------------------------------- Dobbiamo andare subito al lavoro. 0
Vi må snart gå til legen. D---ia-o-an-are su-it- --l medic-. D_______ a_____ s_____ d__ m______ D-b-i-m- a-d-r- s-b-t- d-l m-d-c-. ---------------------------------- Dobbiamo andare subito dal medico. 0
De må vente på bussen. Do-ete-----tta-----auto-us. D_____ a________ l_________ D-v-t- a-p-t-a-e l-a-t-b-s- --------------------------- Dovete aspettare l’autobus. 0
De må vente på toget. D-------sp--t-re-il t--no. D_____ a________ i_ t_____ D-v-t- a-p-t-a-e i- t-e-o- -------------------------- Dovete aspettare il treno. 0
De må vente på drosjen. Dove-e-as--tt-re ---t-s-ì. D_____ a________ i_ t_____ D-v-t- a-p-t-a-e i- t-s-ì- -------------------------- Dovete aspettare il tassì. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...