Ordliste

nn måtte noko   »   hi अनिवार्य क्रिया

72 [syttito]

måtte noko

måtte noko

७२ [बहत्तर]

72 [bahattar]

अनिवार्य क्रिया

anivaary kriya

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
måtte अनिवा-्य बा-ें अ____ बा_ अ-ि-ा-्- ब-त-ं -------------- अनिवार्य बातें 0
a-i---r-----ya a_______ k____ a-i-a-r- k-i-a -------------- anivaary kriya
Eg må sende brevet. म-झे--त्- भ-जन--है मु_ प__ भे__ है म-झ- प-्- भ-ज-ा ह- ------------------ मुझे पत्र भेजना है 0
an-----y --iya a_______ k____ a-i-a-r- k-i-a -------------- anivaary kriya
Eg må betale hotellet. मुझे हो-ल -ो--ै-े द-ने हैं मु_ हो__ को पै_ दे_ हैं म-झ- ह-ट- क- प-स- द-न- ह-ं -------------------------- मुझे होटल को पैसे देने हैं 0
an-va--y-ba---n a_______ b_____ a-i-a-r- b-a-e- --------------- anivaary baaten
Du må stå opp tidleg. त-म--ें -ल-दी जग-- -ै तु__ ज__ ज__ है त-म-ह-ं ज-्-ी ज-न- ह- --------------------- तुम्हें जल्दी जगना है 0
an----r----aten a_______ b_____ a-i-a-r- b-a-e- --------------- anivaary baaten
Du må jobbe mykje. त-म्-----हु- काम क-ना-है तु__ ब__ का_ क__ है त-म-ह-ं ब-ु- क-म क-न- ह- ------------------------ तुम्हें बहुत काम करना है 0
an-v------a-t-n a_______ b_____ a-i-a-r- b-a-e- --------------- anivaary baaten
Du må kome tidsnok. त-म्ह-- समय प--जा-- -ै तु__ स__ प_ जा_ है त-म-ह-ं स-य प- ज-न- ह- ---------------------- तुम्हें समय पर जाना है 0
m-j-- -a-----ej-na -ai m____ p___ b______ h__ m-j-e p-t- b-e-a-a h-i ---------------------- mujhe patr bhejana hai
Han må fylle bensin. उ-को----्रो- ल--- -ै उ__ पे___ ले_ है उ-क- प-ट-र-ल ल-न- ह- -------------------- उसको पेट्रोल लेना है 0
mujh- p--- -h-ja-a h-i m____ p___ b______ h__ m-j-e p-t- b-e-a-a h-i ---------------------- mujhe patr bhejana hai
Han må reparere bilen. उसक--अ-न- ग--़---ी--कर-- है उ__ अ__ गा_ ठी_ क__ है उ-क- अ-न- ग-ड-ी ठ-क क-न- ह- --------------------------- उसको अपनी गाड़ी ठीक करनी है 0
muj-e --tr-b-eja-a--ai m____ p___ b______ h__ m-j-e p-t- b-e-a-a h-i ---------------------- mujhe patr bhejana hai
Han må vaske bilen. उसको--पनी गा-़- धोनी-है उ__ अ__ गा_ धो_ है उ-क- अ-न- ग-ड-ी ध-न- ह- ----------------------- उसको अपनी गाड़ी धोनी है 0
m-jhe h--a- -------e--e-e--ain m____ h____ k_ p____ d___ h___ m-j-e h-t-l k- p-i-e d-n- h-i- ------------------------------ mujhe hotal ko paise dene hain
Ho må handle. उस-- --ी---ी--र---है उ__ ख___ क__ है उ-क- ख-ी-ा-ी क-न- ह- -------------------- उसको खरीदारी करनी है 0
m---- ----l -o-pa-se-den- h-in m____ h____ k_ p____ d___ h___ m-j-e h-t-l k- p-i-e d-n- h-i- ------------------------------ mujhe hotal ko paise dene hain
Ho må vaske husveret. उसक- घ- साफ़ -र-ा है उ__ घ_ सा_ क__ है उ-क- घ- स-फ़ क-न- ह- ------------------- उसको घर साफ़ करना है 0
m-jhe---ta- ---pais- -en- h--n m____ h____ k_ p____ d___ h___ m-j-e h-t-l k- p-i-e d-n- h-i- ------------------------------ mujhe hotal ko paise dene hain
Ho må vaske tøy. उ-क- क--े -ो-े ह-ं उ__ क__ धो_ हैं उ-क- क-ड़- ध-न- ह-ं ------------------ उसको कपड़े धोने हैं 0
tum-en-j--d-e-----n- hai t_____ j_____ j_____ h__ t-m-e- j-l-e- j-g-n- h-i ------------------------ tumhen jaldee jagana hai
Vi må snart gå på skulen. ह-े- त-र----ाठश-ला ज--ा--ै ह_ तु__ पा___ जा_ है ह-े- त-र-त प-ठ-ा-ा ज-न- ह- -------------------------- हमें तुरंत पाठशाला जाना है 0
t----n-ja-d-e j----- --i t_____ j_____ j_____ h__ t-m-e- j-l-e- j-g-n- h-i ------------------------ tumhen jaldee jagana hai
Vi må snart gå på jobb. ह--ं त---त-काम-प----न- है ह_ तु__ का_ प_ जा_ है ह-े- त-र-त क-म प- ज-न- ह- ------------------------- हमें तुरंत काम पर जाना है 0
tum--n --l-e--j--ana h-i t_____ j_____ j_____ h__ t-m-e- j-l-e- j-g-n- h-i ------------------------ tumhen jaldee jagana hai
Vi må snart gå til legen. हम-- ---ंत--ॉ--टर क------ज-ना--ै ह_ तु__ डॉ___ के पा_ जा_ है ह-े- त-र-त ड-क-ट- क- प-स ज-न- ह- -------------------------------- हमें तुरंत डॉक्टर के पास जाना है 0
tu--e- ----t--a-m-k-r-n--hai t_____ b____ k___ k_____ h__ t-m-e- b-h-t k-a- k-r-n- h-i ---------------------------- tumhen bahut kaam karana hai
De må vente på bussen. त-- ल--ो--क- --------र---्षा -रन- है तु_ लो_ को ब_ की प्____ क__ है त-म ल-ग-ं क- ब- क- प-र-ी-्-ा क-न- ह- ------------------------------------ तुम लोगों को बस की प्रतीक्षा करनी है 0
tumhe---a-----a-m-k---n--h-i t_____ b____ k___ k_____ h__ t-m-e- b-h-t k-a- k-r-n- h-i ---------------------------- tumhen bahut kaam karana hai
De må vente på toget. तुम-लो--ं क- ---े- क--प्-ती--ष--क-न- है तु_ लो_ को ट्__ की प्____ क__ है त-म ल-ग-ं क- ट-र-न क- प-र-ी-्-ा क-न- ह- --------------------------------------- तुम लोगों को ट्रेन की प्रतीक्षा करनी है 0
tu-----ba-ut -a----ara---hai t_____ b____ k___ k_____ h__ t-m-e- b-h-t k-a- k-r-n- h-i ---------------------------- tumhen bahut kaam karana hai
De må vente på drosjen. तु- लोगों-क--टैक्सी--ी प-र--क्षा ---- -ै तु_ लो_ को टै__ की प्____ क__ है त-म ल-ग-ं क- ट-क-स- क- प-र-ी-्-ा क-न- ह- ---------------------------------------- तुम लोगों को टैक्सी की प्रतीक्षा करनी है 0
t---e- ----- p---ja----hai t_____ s____ p__ j____ h__ t-m-e- s-m-y p-r j-a-a h-i -------------------------- tumhen samay par jaana hai

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...