Ordliste

nn Aktivitetar   »   hi काम

13 [tretten]

Aktivitetar

Aktivitetar

१३ [तेरह]

13 [terah]

काम

kaam

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Kva gjer Martha? म---था -्या -र-ी-ह-? मा__ क्_ क__ है_ म-र-थ- क-य- क-त- ह-? -------------------- मार्था क्या करती है? 0
kaam k___ k-a- ---- kaam
Ho arbeider på kontoret. व- कार---ल- --ं-काम --त--है व_ का____ में का_ क__ है व- क-र-य-ल- म-ं क-म क-त- ह- --------------------------- वह कार्यालय में काम करती है 0
kaam k___ k-a- ---- kaam
Ho jobbar med datamaskina. व- --प------क---ा- करती -ै व_ कं____ का का_ क__ है व- क-प-य-ट- क- क-म क-त- ह- -------------------------- वह कंप्यूटर का काम करती है 0
m-a-th- --a-k--a--e-h--? m______ k__ k______ h___ m-a-t-a k-a k-r-t-e h-i- ------------------------ maartha kya karatee hai?
Kvar er Martha? म--्था कह-- है? मा__ क_ है_ म-र-थ- क-ा- ह-? --------------- मार्था कहाँ है? 0
ma-rt-- kya-karat-- ---? m______ k__ k______ h___ m-a-t-a k-a k-r-t-e h-i- ------------------------ maartha kya karatee hai?
På kino. सिने--घर --ं सि____ में स-न-म-घ- म-ं ------------ सिनेमाघर में 0
m-artha-ky- --ra-ee-ha-? m______ k__ k______ h___ m-a-t-a k-a k-r-t-e h-i- ------------------------ maartha kya karatee hai?
Ho ser på film. वह ---फ-ि--म--े- रह- -ै व_ ए_ फ़ि__ दे_ र_ है व- ए- फ-ि-्- द-ख र-ी ह- ----------------------- वह एक फ़िल्म देख रही है 0
va- -aar-a-l---m-in-kaa- --ra----hai v__ k_________ m___ k___ k______ h__ v-h k-a-y-a-a- m-i- k-a- k-r-t-e h-i ------------------------------------ vah kaaryaalay mein kaam karatee hai
Kva gjer Peter? प-टर ---ा-करत----? पी__ क्_ क__ है_ प-ट- क-य- क-त- ह-? ------------------ पीटर क्या करता है? 0
va--k-arya-la- me-n----m kara-e--h-i v__ k_________ m___ k___ k______ h__ v-h k-a-y-a-a- m-i- k-a- k-r-t-e h-i ------------------------------------ vah kaaryaalay mein kaam karatee hai
Han studerer på universitetet. वह ----वव-द-याल- म-ं प-़-ा-है व_ वि_______ में प__ है व- व-श-व-ि-्-ा-य म-ं प-़-ा ह- ----------------------------- वह विश्वविद्यालय में पढ़ता है 0
vah-----y----- me---ka-m ka--tee-hai v__ k_________ m___ k___ k______ h__ v-h k-a-y-a-a- m-i- k-a- k-r-t-e h-i ------------------------------------ vah kaaryaalay mein kaam karatee hai
Han studerer språk. वह -ाष-ए----़ -ह---ै व_ भा__ प_ र_ है व- भ-ष-ए- प-़ र-ा ह- -------------------- वह भाषाएँ पढ़ रहा है 0
va---ampyoot----- ka-m ka--t----ai v__ k_________ k_ k___ k______ h__ v-h k-m-y-o-a- k- k-a- k-r-t-e h-i ---------------------------------- vah kampyootar ka kaam karatee hai
Kvar er Peter? प-टर-कह-ँ-ह-? पी__ क_ है_ प-ट- क-ा- ह-? ------------- पीटर कहाँ है? 0
v-h k---yo-t-r-k- k-----ara-e--h-i v__ k_________ k_ k___ k______ h__ v-h k-m-y-o-a- k- k-a- k-r-t-e h-i ---------------------------------- vah kampyootar ka kaam karatee hai
På kafe. क-फ-- --ं कै_ में क-फ-े म-ं --------- कैफ़े में 0
v-h k-m-y--tar-k--kaam---ra--e-hai v__ k_________ k_ k___ k______ h__ v-h k-m-y-o-a- k- k-a- k-r-t-e h-i ---------------------------------- vah kampyootar ka kaam karatee hai
Han drikk kaffi. वह -------- र---है व_ कॉ_ पी र_ है व- क-फ-ी प- र-ा ह- ------------------ वह कॉफ़ी पी रहा है 0
m-a-t---kah--- ---? m______ k_____ h___ m-a-t-a k-h-a- h-i- ------------------- maartha kahaan hai?
Kvar likar dei å gå? उ--ो-कह-- ज--- अच--- ल--ा--ै? उ__ क_ जा_ अ__ ल__ है_ उ-क- क-ा- ज-न- अ-्-ा ल-त- ह-? ----------------------------- उनको कहाँ जाना अच्छा लगता है? 0
m-a-th- --ha-n h--? m______ k_____ h___ m-a-t-a k-h-a- h-i- ------------------- maartha kahaan hai?
På konsert. संगीत-–--------में सं__ – स___ में स-ग-त – स-ा-ो- म-ं ------------------ संगीत – समारोह में 0
m-ar----ka---n ---? m______ k_____ h___ m-a-t-a k-h-a- h-i- ------------------- maartha kahaan hai?
Dei likar å høyre på musikk. उ-को स-गीत स-न-----्---ल-त- है उ__ सं__ सु__ अ__ ल__ है उ-क- स-ग-त स-न-ा अ-्-ा ल-त- ह- ------------------------------ उनको संगीत सुनना अच्छा लगता है 0
s-ne-a--h-- mein s__________ m___ s-n-m-a-h-r m-i- ---------------- sinemaaghar mein
Kvar likar dei ikkje å gå? उन---क-ाँ जा---अ--छ- न-ी- लगता-ह-? उ__ क_ जा_ अ__ न_ ल__ है_ उ-क- क-ा- ज-न- अ-्-ा न-ी- ल-त- ह-? ---------------------------------- उनको कहाँ जाना अच्छा नहीं लगता है? 0
s-n-----har-me-n s__________ m___ s-n-m-a-h-r m-i- ---------------- sinemaaghar mein
På diskotek. ड--्-ो -ें डि__ में ड-स-क- म-ं ---------- डिस्को में 0
s-n-m-a-ha- m-in s__________ m___ s-n-m-a-h-r m-i- ---------------- sinemaaghar mein
Dei likar ikkje å danse. उ-को ---ना-अ--छा --ी--ल-त---ै उ__ ना__ अ__ न_ ल__ है उ-क- न-च-ा अ-्-ा न-ी- ल-त- ह- ----------------------------- उनको नाचना अच्छा नहीं लगता है 0
va-----film--ek--r-----hai v__ e_ f___ d___ r____ h__ v-h e- f-l- d-k- r-h-e h-i -------------------------- vah ek film dekh rahee hai

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!