Ordliste

nn Aktivitetar   »   vi Công việc

13 [tretten]

Aktivitetar

Aktivitetar

13 [Mười ba]

Công việc

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
Kva gjer Martha? Ma---a --m --? M_____ l__ g__ M-r-h- l-m g-? -------------- Martha làm gì? 0
Ho arbeider på kontoret. C--ấ- làm-vi-c-t-o---v-- p----. C_ ấ_ l__ v___ t____ v__ p_____ C- ấ- l-m v-ệ- t-o-g v-n p-ò-g- ------------------------------- Cô ấy làm việc trong văn phòng. 0
Ho jobbar med datamaskina. Cô ấ- là--v-ệ--với -áy vi-tí-h. C_ ấ_ l__ v___ v__ m__ v_ t____ C- ấ- l-m v-ệ- v-i m-y v- t-n-. ------------------------------- Cô ấy làm việc với máy vi tính. 0
Kvar er Martha? M--t-a -â---ồi? M_____ đ__ r___ M-r-h- đ-u r-i- --------------- Martha đâu rồi? 0
På kino. Ờ t-o---rạp --i-u p-i-. Ờ t____ r__ c____ p____ Ờ t-o-g r-p c-i-u p-i-. ----------------------- Ờ trong rạp chiếu phim. 0
Ho ser på film. Cô-ấ---em-/-co--p-im. C_ ấ_ x__ / c__ p____ C- ấ- x-m / c-i p-i-. --------------------- Cô ấy xem / coi phim. 0
Kva gjer Peter? P-ter---m -ì? P____ l__ g__ P-t-r l-m g-? ------------- Peter làm gì? 0
Han studerer på universitetet. A-- -- h-c-đại ---. A__ ấ_ h__ đ__ h___ A-h ấ- h-c đ-i h-c- ------------------- Anh ấy học đại học. 0
Han studerer språk. Anh-ấy--ọ---ề-ng-n--gữ. A__ ấ_ h__ v_ n___ n___ A-h ấ- h-c v- n-ô- n-ữ- ----------------------- Anh ấy học về ngôn ngữ. 0
Kvar er Peter? Peter--âu --i? P____ đ__ r___ P-t-r đ-u r-i- -------------- Peter đâu rồi? 0
På kafe. Ở t-o-- --á--cà -hê. Ở t____ q___ c_ p___ Ở t-o-g q-á- c- p-ê- -------------------- Ở trong quán cà phê. 0
Han drikk kaffi. A-- ----ống--à---ê. A__ ấ_ u___ c_ p___ A-h ấ- u-n- c- p-ê- ------------------- Anh ấy uống cà phê. 0
Kvar likar dei å gå? H- -hích-----âu -? H_ t____ đ_ đ__ ư_ H- t-í-h đ- đ-u ư- ------------------ Họ thích đi đâu ư? 0
På konsert. N--e ----nh----- -----iểu diễn c- n-ạc. N___ h__ n____ / X__ b___ d___ c_ n____ N-h- h-a n-ạ-. / X-m b-ể- d-ễ- c- n-ạ-. --------------------------------------- Nghe hòa nhạc. / Xem biểu diễn ca nhạc. 0
Dei likar å høyre på musikk. H- t-íc------ ----. H_ t____ n___ n____ H- t-í-h n-h- n-ạ-. ------------------- Họ thích nghe nhạc. 0
Kvar likar dei ikkje å gå? H- ---n- thí-- -i -â-? H_ k____ t____ đ_ đ___ H- k-ô-g t-í-h đ- đ-u- ---------------------- Họ không thích đi đâu? 0
På diskotek. Đ- -ến-s-n--h--. Đ_ đ__ s__ n____ Đ- đ-n s-n n-ả-. ---------------- Đi đến sàn nhảy. 0
Dei likar ikkje å danse. H- ---ng t-í-h n---. H_ k____ t____ n____ H- k-ô-g t-í-h n-ả-. -------------------- Họ không thích nhảy. 0

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!