Ordliste

nn På veg   »   hi रास्ते पर

37 [trettisju]

På veg

På veg

३७ [सैंतीस]

37 [saintees]

रास्ते पर

raaste par

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. वह -ो--सा-किल-स- -----है व_ मो______ से जा_ है व- म-ट-स-इ-ि- स- ज-त- ह- ------------------------ वह मोटरसाइकिल से जाता है 0
raas-e---r r_____ p__ r-a-t- p-r ---------- raaste par
Han syklar. वह -----ल से -ाता -ै व_ सा___ से जा_ है व- स-इ-ि- स- ज-त- ह- -------------------- वह साइकिल से जाता है 0
r-ast- -ar r_____ p__ r-a-t- p-r ---------- raaste par
Han går til fots. वह-प-द--ज--ा है व_ पै__ जा_ है व- प-द- ज-त- ह- --------------- वह पैदल जाता है 0
v-h-mo-ar-s-ikil ----a-t--h-i v__ m___________ s_ j____ h__ v-h m-t-r-s-i-i- s- j-a-a h-i ----------------------------- vah motarasaikil se jaata hai
Han reiser med skipet. वह ----़ स--जा-ा -ै व_ ज__ से जा_ है व- ज-ा-़ स- ज-त- ह- ------------------- वह जहाज़ से जाता है 0
vah ---ar---ik-l--e ja-t----i v__ m___________ s_ j____ h__ v-h m-t-r-s-i-i- s- j-a-a h-i ----------------------------- vah motarasaikil se jaata hai
Han reiser med båten. व--नाव--े ज-त- -ै व_ ना_ से जा_ है व- न-व स- ज-त- ह- ----------------- वह नाव से जाता है 0
v---motara--ik----e -aat--h-i v__ m___________ s_ j____ h__ v-h m-t-r-s-i-i- s- j-a-a h-i ----------------------------- vah motarasaikil se jaata hai
Han svømmer. वह--ै--रहा है व_ तै_ र_ है व- त-र र-ा ह- ------------- वह तैर रहा है 0
v-h -ai--l-s-----t- h-i v__ s_____ s_ j____ h__ v-h s-i-i- s- j-a-a h-i ----------------------- vah saikil se jaata hai
Er det farleg her? क्या--ह-ँ-ख--------? क्_ य_ ख____ है_ क-य- य-ा- ख-र-ा- ह-? -------------------- क्या यहाँ खतरनाक है? 0
va- -a-----s- -aat----i v__ s_____ s_ j____ h__ v-h s-i-i- s- j-a-a h-i ----------------------- vah saikil se jaata hai
Er det farleg å haike åleine? क्---अक-ल- सै- क-न--खतरन-- --? क्_ अ__ सै_ क__ ख____ है_ क-य- अ-े-े स-र क-न- ख-र-ा- ह-? ------------------------------ क्या अकेले सैर करना खतरनाक है? 0
v-----i-il-se--a-ta --i v__ s_____ s_ j____ h__ v-h s-i-i- s- j-a-a h-i ----------------------- vah saikil se jaata hai
Er det farleg å gå tur om natta? क-य- र-- म---ट---- -त-न---है? क्_ रा_ में ट___ ख____ है_ क-य- र-त म-ं ट-ल-ा ख-र-ा- ह-? ----------------------------- क्या रात में टहलना खतरनाक है? 0
v---p-id----aa-- --i v__ p_____ j____ h__ v-h p-i-a- j-a-a h-i -------------------- vah paidal jaata hai
Vi har køyrt oss vill. ह--भटक ग-े-हैं ह_ भ__ ग_ हैं ह- भ-क ग-े ह-ं -------------- हम भटक गये हैं 0
v-h p-idal -aata h-i v__ p_____ j____ h__ v-h p-i-a- j-a-a h-i -------------------- vah paidal jaata hai
Vi er på feil veg. ह--गलत --स्ते--- --ं ह_ ग__ रा__ प_ हैं ह- ग-त र-स-त- प- ह-ं -------------------- हम गलत रास्ते पर हैं 0
va--pa-da- j-at- -ai v__ p_____ j____ h__ v-h p-i-a- j-a-a h-i -------------------- vah paidal jaata hai
Vi må snu. हम-- प-छे मु-ना-च-ह-ए ह__ पी_ मु__ चा__ ह-क- प-छ- म-ड-ा च-ह-ए --------------------- हमको पीछे मुडना चाहिए 0
v-- -ah-a- ----a--a hai v__ j_____ s_ j____ h__ v-h j-h-a- s- j-a-a h-i ----------------------- vah jahaaz se jaata hai
Kvar kan eg parkere her? यह-ँ गाड-- कह-ँ खड---ी ज- स-त- है? य_ गा_ क_ ख_ की जा स__ है_ य-ा- ग-ड-ी क-ा- ख-ी क- ज- स-त- ह-? ---------------------------------- यहाँ गाड़ी कहाँ खडी की जा सकती है? 0
vah -a---- se ----a h-i v__ j_____ s_ j____ h__ v-h j-h-a- s- j-a-a h-i ----------------------- vah jahaaz se jaata hai
Finst det ein parkeringsplass her? क--- यहा- गा------ी--र-े -े लि- ज-- --? क्_ य_ गा_ ख_ क__ के लि_ ज__ है_ क-य- य-ा- ग-ड-ी ख-ी क-न- क- ल-ए ज-ह ह-? --------------------------------------- क्या यहाँ गाड़ी खडी करने के लिए जगह है? 0
va- -ahaaz-s---aata --i v__ j_____ s_ j____ h__ v-h j-h-a- s- j-a-a h-i ----------------------- vah jahaaz se jaata hai
Kor lenge kan eg parkere her? य-ाँ -ि-न--सम---क --ड़ी-ख-ी की -ा---ती है? य_ कि__ स__ त_ गा_ ख_ की जा स__ है_ य-ा- क-त-े स-य त- ग-ड-ी ख-ी क- ज- स-त- ह-? ------------------------------------------ यहाँ कितने समय तक गाड़ी खडी की जा सकती है? 0
va- n--v -e------ -ai v__ n___ s_ j____ h__ v-h n-a- s- j-a-a h-i --------------------- vah naav se jaata hai
Går du på ski? क--ा ---स्कीइं- क--े---करती ---? क्_ आ_ स्___ क__ / क__ हैं_ क-य- आ- स-क-इ-ग क-त- / क-त- ह-ं- -------------------------------- क्या आप स्कीइंग करते / करती हैं? 0
v-- n--v--e ja--- --i v__ n___ s_ j____ h__ v-h n-a- s- j-a-a h-i --------------------- vah naav se jaata hai
Køyrer du opp med skiheisen? क--ा-आ--स-क- - लिफ्---े--पर-जा--ंग-? क्_ आ_ स्_ – लि__ से ऊ__ जा___ क-य- आ- स-क- – ल-फ-ट स- ऊ-र ज-य-ं-े- ------------------------------------ क्या आप स्की – लिफ्ट से ऊपर जायेंगे? 0
va--na-v-----a--a-hai v__ n___ s_ j____ h__ v-h n-a- s- j-a-a h-i --------------------- vah naav se jaata hai
Går det an å leige ski her? क्-ा य------क--क--ाय--पर ली -- -क-ी है? क्_ य_ स्_ कि__ प_ ली जा स__ है_ क-य- य-ा- स-क- क-र-य- प- ल- ज- स-त- ह-? --------------------------------------- क्या यहाँ स्की किराये पर ली जा सकती है? 0
v-h--a-r--a----ai v__ t___ r___ h__ v-h t-i- r-h- h-i ----------------- vah tair raha hai

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!