Ordliste

nn På veg   »   mk На пат

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [триесет и седум]

37 [triyesyet i syedoom]

На пат

Na pat

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. Т---п----а-с- мо--р. Т__ п_____ с_ м_____ Т-ј п-т-в- с- м-т-р- -------------------- Тој патува со мотор. 0
N--p-t N_ p__ N- p-t ------ Na pat
Han syklar. Т-ј -а-ува--о -е--с--ед. Т__ п_____ с_ в_________ Т-ј п-т-в- с- в-л-с-п-д- ------------------------ Тој патува со велосипед. 0
Na -at N_ p__ N- p-t ------ Na pat
Han går til fots. Тој -еша--. Т__ п______ Т-ј п-ш-ч-. ----------- Тој пешачи. 0
Toј p---o-a--o --tor. T__ p______ s_ m_____ T-ј p-t-o-a s- m-t-r- --------------------- Toј patoova so motor.
Han reiser med skipet. Т-- па-у----о--ро-. Т__ п_____ с_ б____ Т-ј п-т-в- с- б-о-. ------------------- Тој патува со брод. 0
T----a-oov- so-mot--. T__ p______ s_ m_____ T-ј p-t-o-a s- m-t-r- --------------------- Toј patoova so motor.
Han reiser med båten. То- па-ува--о -амец. Т__ п_____ с_ ч_____ Т-ј п-т-в- с- ч-м-ц- -------------------- Тој патува со чамец. 0
To- ---o------ moto-. T__ p______ s_ m_____ T-ј p-t-o-a s- m-t-r- --------------------- Toј patoova so motor.
Han svømmer. Тој -л--а. Т__ п_____ Т-ј п-и-а- ---------- Тој плива. 0
Toј-p-to-va-s--vy--osipyed. T__ p______ s_ v___________ T-ј p-t-o-a s- v-e-o-i-y-d- --------------------------- Toј patoova so vyelosipyed.
Er det farleg her? Да---о-де е -пасн-? Д___ о___ е о______ Д-л- о-д- е о-а-н-? ------------------- Дали овде е опасно? 0
T-ј-p-t-o-a so ---l-s-pye-. T__ p______ s_ v___________ T-ј p-t-o-a s- v-e-o-i-y-d- --------------------------- Toј patoova so vyelosipyed.
Er det farleg å haike åleine? Д-л- е -----о----- - с-ма да--то----м? Д___ е о______ с__ / с___ д_ с________ Д-л- е о-а-н-, с-м / с-м- д- с-о-и-а-? -------------------------------------- Дали е опасно, сам / сама да стопирам? 0
Toј patoo-- -o ---l-s-py-d. T__ p______ s_ v___________ T-ј p-t-o-a s- v-e-o-i-y-d- --------------------------- Toј patoova so vyelosipyed.
Er det farleg å gå tur om natta? Д-л- - о-а---- на-е--р-да------и-на п-------? Д___ е о______ н______ д_ с_ о__ н_ п________ Д-л- е о-а-н-, н-в-ч-р д- с- о-и н- п-о-е-к-? --------------------------------------------- Дали е опасно, навечер да се оди на прошетка? 0
Toј---esh--hi. T__ p_________ T-ј p-e-h-c-i- -------------- Toј pyeshachi.
Vi har køyrt oss vill. Н-е--о п--реши-м--п--о-. Н__ г_ п_________ п_____ Н-е г- п-г-е-и-м- п-т-т- ------------------------ Ние го погрешивме патот. 0
T---p------hi. T__ p_________ T-ј p-e-h-c-i- -------------- Toј pyeshachi.
Vi er på feil veg. Ни--с-- на -о---ше- п-т. Н__ с__ н_ п_______ п___ Н-е с-е н- п-г-е-е- п-т- ------------------------ Ние сме на погрешен пат. 0
To- p--s--c-i. T__ p_________ T-ј p-e-h-c-i- -------------- Toј pyeshachi.
Vi må snu. Н----ор-ме--а-------т---. Н__ м_____ д_ с_ в_______ Н-е м-р-м- д- с- в-а-и-е- ------------------------- Ние мораме да се вратиме. 0
Toј-pat-ov- -o----d. T__ p______ s_ b____ T-ј p-t-o-a s- b-o-. -------------------- Toј patoova so brod.
Kvar kan eg parkere her? К--е мож- овде ---с-----к-р-? К___ м___ о___ д_ с_ п_______ К-д- м-ж- о-д- д- с- п-р-и-а- ----------------------------- Каде може овде да се паркира? 0
T---p-to-v--s- b-o-. T__ p______ s_ b____ T-ј p-t-o-a s- b-o-. -------------------- Toј patoova so brod.
Finst det ein parkeringsplass her? Има--и-ов-е---рки----шт-? И__ л_ о___ п____________ И-а л- о-д- п-р-и-а-и-т-? ------------------------- Има ли овде паркиралиште? 0
T-ј pat-o-a -o--ro-. T__ p______ s_ b____ T-ј p-t-o-a s- b-o-. -------------------- Toј patoova so brod.
Kor lenge kan eg parkere her? К-л-у--о--- мо-е о--е да-с- --р-ира? К____ д____ м___ о___ д_ с_ п_______ К-л-у д-л-о м-ж- о-д- д- с- п-р-и-а- ------------------------------------ Колку долго може овде да се паркира? 0
T-ј p--o-----------ye--. T__ p______ s_ c________ T-ј p-t-o-a s- c-a-y-t-. ------------------------ Toј patoova so chamyetz.
Går du på ski? Во---------ки-? В_____ л_ с____ В-з-т- л- с-и-? --------------- Возите ли скии? 0
T-ј p--o------ c--m-etz. T__ p______ s_ c________ T-ј p-t-o-a s- c-a-y-t-. ------------------------ Toј patoova so chamyetz.
Køyrer du opp med skiheisen? С---ози----- --г--- -о--иф-о--з- с-и--ње? С_ в_____ л_ н_____ с_ л_____ з_ с_______ С- в-з-т- л- н-г-р- с- л-ф-о- з- с-и-а-е- ----------------------------------------- Се возите ли нагоре со лифтот за скијање? 0
T-ј-pa-oov- -o -ha-ye--. T__ p______ s_ c________ T-ј p-t-o-a s- c-a-y-t-. ------------------------ Toј patoova so chamyetz.
Går det an å leige ski her? М----л- --де-да с- и--а--ат-скии? М___ л_ о___ д_ с_ и_______ с____ М-ж- л- о-д- д- с- и-н-ј-а- с-и-? --------------------------------- Може ли овде да се изнајмат скии? 0
T-ј--l--a. T__ p_____ T-ј p-i-a- ---------- Toј pliva.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Macedonian (1-100) MP3 Macedonian (1-100)
Ingen video funne!

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!