Ordliste

nn I drosja   »   mk Во такси

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [триесет и осум]

38 [triyesyet i osoom]

Во такси

Vo taksi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? Ве --л----ов-ка-т---дн- такс-. В_ м____ п________ е___ т_____ В- м-л-м п-в-к-ј-е е-н- т-к-и- ------------------------------ Ве молам повикајте едно такси. 0
Vo t-k-i V_ t____ V- t-k-i -------- Vo taksi
Kva kostar det til togstasjonen? К-лку---н- -- -елезни-к--- ----и-а? К____ ч___ д_ ж___________ с_______ К-л-у ч-н- д- ж-л-з-и-к-т- с-а-и-а- ----------------------------------- Колку чини до железничката станица? 0
V--ta-si V_ t____ V- t-k-i -------- Vo taksi
Kva kostar det til flyplassen? Ко-ку ч----д- --р---о-о-? К____ ч___ д_ а__________ К-л-у ч-н- д- а-р-д-о-о-? ------------------------- Колку чини до аеродромот? 0
Vy----la--po-ika-ty--yedn--t----. V__ m____ p_________ y____ t_____ V-e m-l-m p-v-k-ј-y- y-d-o t-k-i- --------------------------------- Vye molam povikaјtye yedno taksi.
Køyr rett fram her, er du snill. Пра-о-напр--,---л-м. П____ н______ м_____ П-а-о н-п-е-, м-л-м- -------------------- Право напред, молам. 0
Vye -ol-- p-v---ј-y--y-dno t-k-i. V__ m____ p_________ y____ t_____ V-e m-l-m p-v-k-ј-y- y-d-o t-k-i- --------------------------------- Vye molam povikaјtye yedno taksi.
Køyr til høgre her, er du snill. О-де-д-сн-----л--. О___ д_____ м_____ О-д- д-с-о- м-л-м- ------------------ Овде десно, молам. 0
Vye mol-- povik-јt-----d-o---ks-. V__ m____ p_________ y____ t_____ V-e m-l-m p-v-k-ј-y- y-d-o t-k-i- --------------------------------- Vye molam povikaјtye yedno taksi.
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. Там- на --олот-на---во, --ла-. Т___ н_ а_____ н_ л____ м_____ Т-м- н- а-о-о- н- л-в-, м-л-м- ------------------------------ Таму на аголот на лево, молам. 0
Kol-oo-c-i-i-do-ʐy-l-e--ic--a-------i---? K_____ c____ d_ ʐ______________ s________ K-l-o- c-i-i d- ʐ-e-y-z-i-h-a-a s-a-i-z-? ----------------------------------------- Kolkoo chini do ʐyelyeznichkata stanitza?
Eg har det travelt. Б----. Б_____ Б-з-м- ------ Брзам. 0
K-l-oo c---- -- ʐ--l-e----hk-ta-s--ni--a? K_____ c____ d_ ʐ______________ s________ K-l-o- c-i-i d- ʐ-e-y-z-i-h-a-a s-a-i-z-? ----------------------------------------- Kolkoo chini do ʐyelyeznichkata stanitza?
Eg har god tid. Ја--им---в-еме. Ј__ и___ в_____ Ј-с и-а- в-е-е- --------------- Јас имам време. 0
Ko-k-- --i-i-d- ʐ---y--n-c----a stanit-a? K_____ c____ d_ ʐ______________ s________ K-l-o- c-i-i d- ʐ-e-y-z-i-h-a-a s-a-i-z-? ----------------------------------------- Kolkoo chini do ʐyelyeznichkata stanitza?
Kan du køyre litt saktare? В--м-л----озе-е--опо--ка. В_ м____ в_____ п________ В- м-л-м в-з-т- п-п-л-к-. ------------------------- Ве молам возете пополека. 0
K-l--o-c--n-------er-------? K_____ c____ d_ a___________ K-l-o- c-i-i d- a-e-o-r-m-t- ---------------------------- Kolkoo chini do ayerodromot?
Kan du stoppe her? З--та--те-ов-- ---ам. З________ о___ м_____ З-с-а-е-е о-д- м-л-м- --------------------- Застанете овде молам. 0
K--k-- -h-------a--r--romo-? K_____ c____ d_ a___________ K-l-o- c-i-i d- a-e-o-r-m-t- ---------------------------- Kolkoo chini do ayerodromot?
Vent litt, er du snill. По-ека--- --е- -о-е-- -е --ла-. П________ е___ м_____ В_ м_____ П-ч-к-ј-е е-е- м-м-н- В- м-л-м- ------------------------------- Почекајте еден момент Ве молам. 0
K-lkoo-c---i do-ay-rodromot? K_____ c____ d_ a___________ K-l-o- c-i-i d- a-e-o-r-m-t- ---------------------------- Kolkoo chini do ayerodromot?
Eg er straks tilbake. Јас--е-----ќ- -- в-а-а-. Ј__ в_____ ќ_ с_ в______ Ј-с в-д-а- ќ- с- в-а-а-. ------------------------ Јас веднаш ќе се вратам. 0
P-a-- na--y--,-m----. P____ n_______ m_____ P-a-o n-p-y-d- m-l-m- --------------------- Pravo napryed, molam.
Kan eg få kvitteringa? Дад-те м--е-на п-и-н-ни-- В- -о---. Д_____ м_ е___ п_________ В_ м_____ Д-д-т- м- е-н- п-и-н-н-ц- В- м-л-м- ----------------------------------- Дадете ми една признаница Ве молам. 0
P--vo-n-pr---- -o---. P____ n_______ m_____ P-a-o n-p-y-d- m-l-m- --------------------- Pravo napryed, molam.
Eg har ikkje småpengar. Ј-с не-ам --т---п---. Ј__ н____ с____ п____ Ј-с н-м-м с-т-и п-р-. --------------------- Јас немам ситни пари. 0
Pravo--a-r-e-- --lam. P____ n_______ m_____ P-a-o n-p-y-d- m-l-m- --------------------- Pravo napryed, molam.
Ver så god, du kan få resten. Вака е---бро,-о---т-к-т-е-з- -а-. В___ е д_____ о________ е з_ В___ В-к- е д-б-о- о-т-т-к-т е з- В-с- --------------------------------- Вака е добро, остатокот е за Вас. 0
Ovd-e-d-e-no,-mo---. O____ d______ m_____ O-d-e d-e-n-, m-l-m- -------------------- Ovdye dyesno, molam.
Køyr meg til denne adressa, er du snill. Во-е-е м---- -ваа-адр-са. В_____ м_ н_ о___ а______ В-з-т- м- н- о-а- а-р-с-. ------------------------- Возете ме на оваа адреса. 0
O-d---d----o,-mo-am. O____ d______ m_____ O-d-e d-e-n-, m-l-m- -------------------- Ovdye dyesno, molam.
Køyr meg til hotellet, er du snill. В-з-т---- -- -о--т-----л. В_____ м_ д_ м____ х_____ В-з-т- м- д- м-ј-т х-т-л- ------------------------- Возете ме до мојот хотел. 0
Ovd-- -yes--,---la-. O____ d______ m_____ O-d-e d-e-n-, m-l-m- -------------------- Ovdye dyesno, molam.
Køyr meg til stranda, er du snill. В-зет- ме -а----ж-та. В_____ м_ н_ п_______ В-з-т- м- н- п-а-а-а- --------------------- Возете ме на плажата. 0
T--oo ----g---o- -a ly-v-, --la-. T____ n_ a______ n_ l_____ m_____ T-m-o n- a-u-l-t n- l-e-o- m-l-m- --------------------------------- Tamoo na aguolot na lyevo, molam.

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?