Ordliste

nn Personar   »   mk Лица

1 [ein]

Personar

Personar

1 [еден]

1 [eden]

Лица

Lica

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
eg jас j__ j-с --- jас 0
j-s j__ j-s --- jas
eg og du jас - -и j__ и т_ j-с и т- -------- jас и ти 0
j---i -i j__ i t_ j-s i t- -------- jas i ti
vi to ни- д-ај-а-а н__ д_______ н-е д-а-ц-т- ------------ ние двајцата 0
n-y----a-tz--a n___ d________ n-y- d-a-t-a-a -------------- niye dvaјtzata
han тој т__ т-ј --- тој 0
t-ј t__ t-ј --- toј
han og ho тој и таа т__ и т__ т-ј и т-а --------- тој и таа 0
t---- -aa t__ i t__ t-ј i t-a --------- toј i taa
dei to тие два----а т__ д_______ т-е д-а-ц-т- ------------ тие двајцата 0
t-ye dv--tz--a t___ d________ t-y- d-a-t-a-a -------------- tiye dvaјtzata
mannen маж м__ м-ж --- маж 0
m-ʐ m__ m-ʐ --- maʐ
kvinna ж--а ж___ ж-н- ---- жена 0
ʐye-a ʐ____ ʐ-e-a ----- ʐyena
barnet д-те д___ д-т- ---- дете 0
d----e d_____ d-e-y- ------ dyetye
ein familie е--а--ам--и-а е___ ф_______ е-н- ф-м-л-ј- ------------- една фамилија 0
yedn- f-m----a y____ f_______ y-d-a f-m-l-ј- -------------- yedna familiјa
familien min мо-----фамилија м_____ ф_______ м-ј-т- ф-м-л-ј- --------------- мојата фамилија 0
m--at----m-li-a m_____ f_______ m-ј-t- f-m-l-ј- --------------- moјata familiјa
Familien min er her. Моја-а ф---лија е ---е. М_____ ф_______ е о____ М-ј-т- ф-м-л-ј- е о-д-. ----------------------- Мојата фамилија е овде. 0
M------f--il-ј--------ye. M_____ f_______ y_ o_____ M-ј-t- f-m-l-ј- y- o-d-e- ------------------------- Moјata familiјa ye ovdye.
Eg er her. Ја---ум--в--. Ј__ с__ о____ Ј-с с-м о-д-. ------------- Јас сум овде. 0
Јas s--------e. Ј__ s___ o_____ Ј-s s-o- o-d-e- --------------- Јas soom ovdye.
Du er her. Ти си -в-е. Т_ с_ о____ Т- с- о-д-. ----------- Ти си овде. 0
T- s- --d-e. T_ s_ o_____ T- s- o-d-e- ------------ Ti si ovdye.
Han er her, og ho er her. То- - овд- - -а- - -в--. Т__ е о___ и т__ е о____ Т-ј е о-д- и т-а е о-д-. ------------------------ Тој е овде и таа е овде. 0
T-ј-ye--vdy-----aa-ye----ye. T__ y_ o____ i t__ y_ o_____ T-ј y- o-d-e i t-a y- o-d-e- ---------------------------- Toј ye ovdye i taa ye ovdye.
Vi er her Ние с-е --де. Н__ с__ о____ Н-е с-е о-д-. ------------- Ние сме овде. 0
N-ye sm-e--v---. N___ s___ o_____ N-y- s-y- o-d-e- ---------------- Niye smye ovdye.
De er her. Вие -т--ов--. В__ с__ о____ В-е с-е о-д-. ------------- Вие сте овде. 0
V-y- --ye ov---. V___ s___ o_____ V-y- s-y- o-d-e- ---------------- Viye stye ovdye.
Dei er her alle saman. Т-- --т- с--овде. Т__ с___ с_ о____ Т-е с-т- с- о-д-. ----------------- Тие сите се овде. 0
T--e-s-ty---ye ovd-e. T___ s____ s__ o_____ T-y- s-t-e s-e o-d-e- --------------------- Tiye sitye sye ovdye.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Macedonian (1-100) MP3 Macedonian (1-100)
Ingen video funne!

Språklæring mot Alzheimer

Den som vil halde hjernen i form opp i alderdommen, bør lære språk. Språkkunnskap kan verne mot demens. Det har fleire vitskaplege studiar vist. Kor gamal du er når du lærer eit nytt språk, spelar inga rolle. Det viktige er at hjernen får trening jamnleg. Å lære nye ord aktiverer ulike område i hjernen. Desse områda styrer viktige tankeprosessar. Folk som kan fleire språk, er dessutan meir merksame. Dei er òg betre til å konsentrere seg. Å vere fleirspråkleg har andre fordeler i tillegg. Fleirspråklege menneske er betre til å bestemme seg. Dei kjem fram til avgjerder fortare. Det er fordi hjernen deira har lært å gjere val. Hjernen kjenner minst to omgrep for same sak. Kvart av desse omgrepa utgjer eit mogleg val. Difor må fleirpråklege konstant gjere val. Hjernen deira har øving på å velje mellom fleire saker. Denne treninga hjelper ikkje berre språksenteret. Fleire område i hjernen har godt av å lære fleire språk. Språkkunnskap fører òg til betre kognitiv kontroll. Sjølvsagt kan ikkje språkkunnskap hindre demens, men sjukdomen utviklar seg saktare hjå fleirspråklege. Hjernen deira ser ut til å vere betre i stand til å kompensere for sjukdomen. Symptoma på demens er ikkje så tydelege hjå dei som lærer språk. Forvirringa og gløymska er ikkje så alvorlege. Gamal og ung har dermed like stor nytte av å lære språk. Og: for kvart språk blir det lettare å lære eit nytt. I staden for medisinar burde vi gripe til ordboka!
Visste du?
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!